En flopp eller en megatrend?

Nærmere vår egen tid ser vi nå at nye forretningsmodeller innen tjenestesektoren omvelter hele samfunns- og næringsstrukturer. Gjennom Uber kan plutselig alle og enhver bli tilbyder av taxitjenester, skriver Monica Hannestad i dette innlegget. Foto: Reuters

Nærmere vår egen tid ser vi nå at nye forretningsmodeller innen tjenestesektoren omvelter hele samfunns- og næringsstrukturer. Gjennom Uber kan plutselig alle og enhver bli tilbyder av taxitjenester, skriver Monica Hannestad i dette innlegget. Foto: Reuters Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Nye oppfinnelser har alltid vært med og endret samfunnet. Men det er vanskelig å vite hva som blir en suksess og hva som blir en flopp. Internett, for eksempel, ble sett på som en døgnflue, skriver Monica Hannestad i dag.

DEL

DEBATTVi i Design Region Bergen har i løpet av det siste året hatt lyst å skrive et innlegg om «flopp eller megatrend». I starten var dette kun fordi det var et artig uttrykk.

Men da vi begynte se litt nærmere på dette, merket vi raskt at det faktisk var hyperaktuelt. Endringer skjer i et stadig økende tempo, og eksisterende forretningsmodeller utfordres ukentlig. Trenden er at hele verdensstrukturer endres, men er slike strukturelle endringer egentlig så veldig nytt?

Internett ble jo i sin tid omtalt som en potensiell flopp. «Internett er kun en døgnflue» var utsagn som både mer og mindre kjente personer kom med.

Eller dampbåten. For litt over hundre år siden tapte seilskuterederne hele formuer på å ikke ha tro på at dampmotoren ville ha livets rett.

Eller traktoren. Over en tiårsperiode på femti- og sekstitallet ble 90 prosent av Norges hester byttet ut med traktor.

Nærmere vår egen tid ser vi nå at nye forretningsmodeller innen tjenestesektoren omvelter hele samfunns- og næringsstrukturer. Gjennom Uber kan plutselig alle og enhver bli tilbyder av taxitjenester. Gjennom AirBnB gjøres enhver person med et ledig rom om til hotellkonge med hele verden som potensielle kunder gjennom et par tastetrykk.

Felles for disse nye modellene er at de fant sorte hull i våre eksisterende forretningsstrukturer og skapte helt nye løsninger på tvers av samfunnets konformitet. Og verdifastsettelsen av nye tanker i finansmarkedene lar ikke vente på seg.

Angivelse av Ubers verdi er varierende, men jevnt over høy. Tall som 200 milliarder amerikanske dollar nevnes. Google passerte for ikke lenge siden verdien av Russlands bruttonasjonalprodukt. Ikke overraskende møter de eksisterende markedene slike nykommere med lobbyvirksomhet for å innføre restriksjoner. I Berlin er Uber blitt forbudt. I London raser innehavere av tradisjonelle drosjeløyver. Og i New York lynsjes AirBnBs kunder etter at forbud mot utleie gjennom denne kanalen ble innført.

Følgene for de eksisterende markeder er i hvert tilfelle uviss og aktualiserer temaet for dette innlegget. Retter vi blikket bakover, ser vi likevel at når en endring oppleves som mer effektiv og med en høyere grad av komfort for enkeltindividet enn forgjengeren, er sjansen stor for at den nye forretningsmodellen lykkes.

Så hvordan kan vi da avgjøre om den nye løsningen er en potensiell megatrend eller kun en flopp? Det kan jeg selvsagt ikke svare på. Men noe kan likevel sies om dette. Se på grunntanken rundt konseptet iPhone. Denne kom for 30 år siden, den gang filmskapere gjerne skulle sett og sendt sine opptak der og da.

Og her er kjernen, tror jeg. Kan du drømme og fantasere et framtidsscenario, ja, da kan det også la seg gjennomføre. Og klarer du løfte blikket og få tilstrekkelig høyde i din visjon, etterfulgt av din egen evne til å forestille deg hvordan veien dit kan gå, så er du på sporet. Kombinerer du dette med at din løsning har en appell for andre brukere enn deg selv og at du på toppen av det hele byr på noe som er mer komfortabelt og har større brukervennlighet, ja da snakker vi. 

Vi ser at status for entreprenører endrer seg. For ti år siden var denne statusen 30 % lavere enn i dag. Nå mener rundt 85 % at det er høystatus å være entreprenør. Dette henger selvsagt tett sammen med et stadig større fokus og mulighet for autonomi for enkeltindividet, med demokratisering av den enkeltes stemme gjennom muligheten for å utrykke seg i sosiale medier.

Flopp eller Megatrend angår dermed enkeltindividet i større grad enn før. Så får vi se da. Om den neste megatrenden har opphav i hjernen hos en person her på Vestlandet.

Nærmere vår egen tid ser vi nå at nye forretningsmodeller innen tjenestesektoren omvelter hele samfunns- og næringsstrukturer.

Artikkeltags