I politikken og ellers hersker det ofte en oppgitthet. Ting er som oftest besluttet på forhånd, enten av rådmannen, regjeringen eller byrådet.

Flertallsstyrer er drepende for det politiske initiativet, både hos opposisjonen og hos partifellene til regjeringen eller byrådet.

I Bergen har vi hatt flertallsbyråd siden 2007, og siden den gang har bystyret ikke bidratt til noe som helst særlig vesentlig.

De viktige diskusjonene og debattene har gått internt i byrådet, og mellom byrådene og lederne av bystyret. Sjelden har det kommet en sak fra byrådet som bystyret har endret.

I så fall har det dreid seg om en mindre byggesak som fikk et ja likevel, eller en ekstrabevilgning på noen hundre tusen kroner til ett eller annet godt formål.

Nå er ikke saken avgjort før den er avgjort, men mye tyder på at den viktigste saken i Bergen i dette årtiet – hvordan Bybanen skal gå til Åsane – likevel blir avgjort av bystyret.

De kommer ikke bare til å ha strødd sand på en avgjørelse, de har utformet avgjørelsen selv.

I Høyre mistet de fullstendig kontroll på sin egen gruppe, som i går – med et stort flertall – gikk inn for å legge Bybanen i tunnel til Sandviken.

Det skyldes i all hovedsak én mann: Peter Christian Frølich (26).

I fjor vant han nominasjonskampen i Hordaland Høyre om å komme inn på Stortinget mot den i dag avdøde partilegenden Inge Lønning.

Før den tid sørget han, og hans sammensvorne kamerater fra Unge Høyre, for at bystyregruppen til Høyre i 2011 ble fylt opp av ungdommer. De mange unge lå ikke nødvendigvis på topp på listen, men de fikk mange nok personstemmer til å komme inn.

De nødvendige ekstra-stemmene skyldtes engasjert og målrettet arbeid i eget parti, og «ute blant folk».

Unge Høyre-klanen så gjerne ut som en gjeng nyutdannede og glattslikkede eiendomsmeglere, eller noe i den dur. De inntok bystyresalen i dyre dresser og lovet at de ikke bare skulle sitte i ro og se på at byrådet styrte så lenge de engasjerte seg i politikken.

Siden den gang har de, tross løftene, vært ganske så stille og i løpet av de to årene har klesstilen gradvis blitt mer casual.

Men i går smalt det.

Gjennom hardt politisk arbeid sørget de unge i Høyre for at partiet nå – mot byrådets vilje, mot fagetaten i kommunens vilje, og ikke minst mot Monica Mælands vilje – går inn for å legge Bybanen i tunnel, ikke langs Bryggen.

For partitoppene kom avgjørelsen i bystyregruppen som et sjokk.

Gruppeleder og tunnelmotstander Dag Skansen visste ikke helt hva han skulle si.

Ragnhild Stolt-Nielsen forlot møtet i sinne.

I Høyres rådhuselite går nok diskusjonen for seg i dag.

De føler seg ydmyket og kuet av sine egne, og den 26 år gamle juristen fra den velbeslåtte juristfamilien står som symbolet på nederlaget deres.

Frølich har ikke ment å ydmyke noen, han har kjempet for sitt syn. Han har, så vidt jeg vet, ikke brukt andre triks i boken enn hardt, og systematisk politisk arbeid. Hans arbeid kan, dersom Høyres gruppestandpunkt blir det endelige resultatet, gi enorme konsekvenser for Bergen by.

Men det kan også gi andre konsekvenser.

Han har vist at den som virkelig vil, fremdeles kan få det til. I alle fall om man er begavet med en viss porsjon populistisk teft.

Måtte det inspirere flere i bystyret.