Det virker som om byråd Harald Victor Hove har endret seg etter regjeringsskiftet, skriver leder i Utdanningsforbundet, Bjarne Mohn Olsvold, i denne kronikken.

Harald Victor Hove (H) har vært byråd for skole og barnehage i Bergen i to år. I denne perioden har han vist seg som en lydhør og ydmyk politiker, som har kombinert politisk vilje med evne til å lytte til fagfolk. Etter regjeringsskiftet har også Hove endret seg. For oss virker det som om han har plassert seg godt inne i sin partipolitiske tenketank.

I Dagsnytt 18, fredag 1. november, svarer han på direkte spørsmål, at skolens utvikling ikke skal bestemmes av foreldre, elever og lærerne. Politikere skal styre og utvikle skolen. Dette svaret kom som et utslag av at elever, foreldre og lærere ikke ønsker karakterer inn i barneskolen. Hove vil ikke spørre oss en gang, han mener politikere ikke skal måtte gjøre det. At det ligger et krav fra Utdanningsdirektoratet om at nettopp lærerorganisasjonene skal høres dersom en ønsker forsøk i skolen gjelder altså ikke Bergen.

Kort fortalt er Utdanningsforbundet motstander av karakterer på barnetrinnet fordi vi mener det vil gi dårligere læring. I dag får elevene gode, konstruktive og innholdsrike tilbakemeldinger og vurderinger på sin læring. Dersom karakterene skal erstatte kvalitativ vurdering vil det opplagt svekke vurderingskvaliteten, vi antar derfor at karakterene skal komme i tillegg. I tillegg til enda mer arbeid for lærerne som kunne vært brukt med elevene, vil en altså ha inn et rangeringselement det ikke er behov for.

At byråden tror at det styrker motivasjonen for barn å bli rangert kan i hvert fall ikke være faglig begrunnet. Vi mener forskningen som er på området sier at det heller vil svekke enn styrke motivasjonen at det innføres karakterer på barnetrinnet.

I BA mandag 11. november kommer flere lovnader om en ny skole. Mantraet om bedre lærere trives nå også Hove med. I valgkampen var det stort sett sentrale Høyre-politikere som brukte dette slagordet, mens Hove var flink til å påpeke at vi faktisk har gode lærere.

Hvis kelneren spør om restaurantbesøket var bra, og du svarer: «Ja, men jeg skulle gjerne hatt litt bedre mat», så betyr ikke det at maten var god. Det betyr at du synes maten var ganske dårlig. På samme måten har Høyre skapt et bilde av at norske lærere er dårlig. Det er for så vidt en ærlig sak å mene det, men det er neppe en god strategi for å snakke opp skolen. Et stort flertall av foreldrene og elevene sier at de er fornøyd med egen lærer. For oss lærere er det en viktig og god tillitserklæring.

Hove gir et bilde av at han velger å erstatte frukt og grønt-ordningen med videreutdanning av lærere. Dette er ikke et valg Bergen kommune gjør, men tiltak som skjer gjennom statsbudsjettet. Rett til videreutdanning av lærere er et viktig og godt tiltak for å videreutvikle skolen. Det har vært et system for dette i flere år nå, selv om Høyre fremstiller det som om det er noe helt nytt. Det er tre parter som har stått for kostnadene ved denne videreutdanningen, staten, kommunene og lærerne selv. Det er ganske unikt at en arbeidstakergruppe selv må bekoste arbeidsgivers behov for videreutdanning, men i denne saken er det en annen ting som er mer spesiell. Av de tre partene er det bare en som har hatt problemer med å bekoste sin andel, og det er ikke lærerne. Kommunene har i stor grad valgt ikke å videreutdanne lærerne, selv om staten og lærerne selv har tatt størstedelen av kostnadene. Det blir spennende å se om økte midler til dette går til at flere lærere får tilbud om videreutdanning, eller om det er kommunenes kostnader som skal reduseres ytterligere.

Hove vil ikke at det skal komme flere lærere. Gjennom svært selektiv bruk av forskning mener Høyre at flere lærere ikke gir bedre læring for elevene. Dette vitner etter vår oppfatning om et litt snevert læringssyn. Mye forskning, også John Hattie som Høyre ofte referer til, viser at forholdet mellom lærer og elev er det viktigste for elevenes læringsutbytte. Hva gir best kvalitet på kontakten mellom lærer og elev, at det er en lærer på 30 elever eller at det er en lærer på 20 elever? En trenger ikke all verden videreutdanning i matematikk for å regne ut at det blir mer tid til hver enkelt elev med mindre gruppestørrelser. Et annet poeng er at læring forutsetter trygghet, trivsel og mestring. Trygghet og trivsel krever lærer som har tid til hver enkelt elev, mens mestring krever tilpasset opplæring. Det er større mulighet til å tilpasse for 20 elever enn for 30. Det viser også forskning.

Vi respekterer politikeres rett og plikt til å styre skolen. Vi mener imidlertid Harald Victor Hove gjør bergenskolens elever en bjørnetjeneste ved ikke å lytte til profesjonen. Detaljstyring med tiltak hentet fra partipolitisk ideologi som ikke har støtte hos elever, foreldre og lærere vil vi advare mot. Utdanningsforbundet er partipolitisk nøytrale, og i Bergen har vi tradisjon for å ha samarbeidet godt med alle partier. Vi har imidlertid ikke tidligere opplevd så tydelige signaler om at profesjonen ikke skal tas med på råd. Det vil være i skolens, elevenes, foreldrenes og lærernes interesser at politikere og profesjon i fellesskap setter ord og tiltak på hva som kan bidra til ytterligere kvalitet i skolene.

Byråden har ikke spurt profesjonen hva vi mener om karakterer på barnetrinnet, om frukt og grønt, om flere lærere, om leksehjelp eller om kommunalt ansvar for videregående opplæring. Vi diskuterer gjerne gjennom media, men dersom Hove vil kommunisere mer direkte er vi klar til å bidra.