Her er deadline hele tiden ...

Bloggeren Johanne Magnus skriver om Møhlenpris og Nygårdsparken. (Arkivfoto).

Bloggeren Johanne Magnus skriver om Møhlenpris og Nygårdsparken. (Arkivfoto). Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

I Nygårdsparken er det noen som våker.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Kronikk Turen starter fra sentrum. Jeg passerer bybane, bilkøer og romfolk nede i knestående. De tviholder på kaffebegre og presser frem ydmyke smil. Butikker, glansede reklameplakater, trafikklys og overfylte busser. Skoleungdommer som skriker etter oppmerksomhet. Jeg nærmer meg roligere strøk, grønne trær og akademisk luft. Jeg legger den almene, hverdagslige vulgære kampen for tilværelsen bak meg. Jeg passerer universitetsområdet, barrieren mellom bymaset og Møhlenpris.

Jeg kjenner stilskiftet på kroppen og blir blendet av rosebusker, fontener, skulpturer og overdådige vannliljer i små bassenger. Benker under skyggefulle trær. Brede gater, små hager foran husene. En diskre med allikevel gjennomtrengende, jeg vil si insisterende stank av dannelse og elitisme river etterhvert i nesen. En kunststudent med et yberhipt kunstmagasin under armen, briller uten styrke og et Acne-skjerf rundt halsen passerer meg på vei mot Konsul Børs gate. Konvensjonenes krav slår inn i meg med voldsom styrke, og nesten uten at jeg merker det slår jeg om fra slentring til pen gange.

Jeg er i elitens heartland. Her bor de, kunstnerne, journalistene, programlederne. Ja, altså når de en sjelden gang stikker hjemom fra jobb for å sove litt. Det er i disse husene de skiller seg fra sine 24/7-partnere som de har truffet på jobben, og de finner en i et av de andre husene å gifte seg med, en fra siste kveld naboene så for dypt ned i rødvinsglasset. En som jobber i en annen avis, i en annen kanal, gjerne syv år yngre. Herregud. Det ble bare for tett.

Kultureliten siger imot meg. De sladrer i smartfonene sine. De er nå på det høyeste av morgenens raske styrt av koffein, kjøpt og malt hos Bergen Kaffebrenneri til 123 kroner kiloet.

Møhlenpris består av vakre murhus med harmonisk, klassisk arkitektur. Her oser historie, ærbødighet og kvalitet. Alle har sin egen lille hage med epletrær og et provisorisk og billig lekestativ som ingen noensinne leker i. Til og med kattene på Møhlenpris er veloppdragne på sine catwalks. De beveger seg langstrakt og stolt, og går alltid på fortauet. I lokalbutikken «Spilde & Co» selges solide brødvarer fra Colonialen kafe og trendy produkter som skyr og proteinbarer. Eliten er enormt matbevisst.

Jeg fantaserer om å høre til på Møhlenpris. Våkne uthvilt ti over åtte i mitt rene, pene, moderne og dønn sjarmerende hjem. Starte dagen med å lytte til «politisk kvarter» som skylles ned med en espresso fra egen fancy kaffemaskin. Deretter rusle ned til «Spilde» på hjørnet og handle inn ferske varer til en bedre frokost. På vei hjem slå av en morgenprat med naboene om dagens ferske nyhetsoverskrifter. Samtalen glir lett inn på en diskusjon om bistandspolitikk og de store fremskrittene i Rwanda. «Det går an hvis man bare satser». Naboene har faktisk så gode og interessante poeng om Rwanda at de twittres samtidig som siste kvartalet hjem til egen hageport tilbakelegges. Morgenbladet titter diskre frem fra skinnvesken, som senere skal bli lest, analysert etter en viktig og effektiv dag på jobben. Resten av formiddagen det jobbes hjemmefra skrives en interessant og aktuell avisartikkel om klima, samferdsel eller lokal narkopolitikk.

På ettermiddagen er det felles middag med andre fornuftige dannede foreldre på Møhlenpris. Rødvin, torsk, sjokolademokka er greit nok på en mandag. Barna har vendt svette hjem fra Steinerskolen og proklamerer dikt, med myke rytmiske bevegelser. Fra de er syv år ser barna Dagsrevyen sammen med foreldrene. På de lange vårkveldene sendes barn og unge ned til idrettsbanen med kunstgress: Her blir de opplært av dyktige trenere. På sidelinjen står selvsagt foreldre og heier og deler ut hjemmebakte muffinser og cupcakes.

Er du lei av fotball er den hippe lokalkafeen Nobel Bopel å foretrekke. Der serveres blingser, det vil si brødskiver med syv forskjellige påleggssorter og salat på samme skiven og espressobaserte kaffedrikker med fremmedartede navn. Her er inventaret vintage. På kveldstid arrangeres konserter og vernissage av høy kunstnerisk kvalitet. I de store vinduene henger lokalmiljøets egne mest populære kjendiser som trår til lokalt, profiler fra anerkjente tv-program på NRK.

Befolkningen slår selv tilfreds fast at her på Møhlenpris bor det stort sett dypt forstandige, velhavende og lykkelige mennesker. Sånn er det bare. Mediebransjen lønner godt, frynsene er omfattende, men helt berettigede. Det reises til utlandet over en lav sko. Kort sagt; det er ingenting som kan uroe eller rokke Møhlenpris.

Utenfor Mølenpris finnes andre strøk. Helt andre strøk. Møhlenpris grenser til Nygårdsparken. Her er det dessverre slik at narkomane røyker, sprøyter, kjøper og selger, dør og overlever døgnet rundt. Dette legger selvsagt en demper på kveldsturene i den ellers så vakre parken. «Her snur vi barn» sier far, når han kommer innen hørevidde av de opphissede kranglene i narkoparken. Ingen i Nygårdsparken leser Morgenbladet eller jobber i medie- bransjen, drikker doble Bolivian, espresso eller reiser til ut-landet. Men krangler gjør de.

Møhlenpris Velforening har opprettet en egen arbeidsgruppe som sammen med politiet og bydelsrådet jobber med å bedre forholdene i Nygårdsparken. Og de gir seg ikke før de vinner! Men alle skjønner at det er en lang vei å gå. Mange artikler må skrives og mange dokumentarer må lages, redigeres, selges og sendes i beste sendetid før Nygårdsparken kan bli historie. På Møhlenpris skjønner man såpass.

Vel hjemme, når kveldsmørket senker seg samler familiene på Møhlenpris seg for kveldsmat og oppsummeringer etter en spennende dag. Barna forteller levende om ettermiddagen på kulturskolen og foreldrene roser dem for strålende innsats. Barna slipper å høre om Nygårdsparken. Men det er alltids en deadline i morgen. Barna legger seg. Så tar de et siste glass mens de hører på Nina Owing klokken 2315. Best å være oppdatert. På Møhlenpris er alle i dyp søvn før midnatt. Det gjelder å våkne opp uthvilt til en ny dag.

Men i Nygårdsparken er det noen som våker. Her er deadline hele tiden...

Befolkningen slår selv tilfreds fast at her på Møhlenpris bor det stort sett dypt forstandige, velhavende og lykkelige mennesker

Artikkeltags