Gå til sidens hovedinnhold

Hva holder de egentlig på med på Nygårdstangen?

Artikkelen er over 8 år gammel

BAs Geir Kvile aser seg opp over fargebruken på Nygårdstangen, og antyder at arkitektene i ytterste konsekvens kan ende opp med blod på hendene.

Forrige gang jeg skrev om Helleren, det spektakulære galehuset, som reiser seg nede ved Store Lungegårdsvann, forsøkte jeg å være litt morsom.

Jeg hadde ikke forventet at min korte imaginære fremtidstur skulle medføre annet enn lett humring.

Jeg har bodd så lenge i Bergen at også jeg kan henfalle til å mene at det er langt viktigere å være vittig og velformulert enn å gjøre et skikkelig arbeid.

Spradebassene har tatt all makt over byens opinion, folk er så rike og enkle at de liker best å le. Det er synd at det er slik, men det må nok kraftige nedgangstider til for at dette skal endre seg.

Nedgangstider kommer ikke med det første. I mellomtiden dør jeg litt hver gang jeg ser bygget fra kjøkkenvinduet mitt.

HVEM? HVA?

Jeg dør litt hver gang jeg går forbi lang Store Lungegårdsvann. Jeg sukker, det vrenger seg i kroppen og jeg tar meg til hodet.

Hva må de tenke, de som skulle være i stand til det, om fem, ti, femten, femti år?

Ikke at jeg tror det nytter å si fra. For det gjør det ikke. Men jeg kan ikke la være. For jeg, og tro meg, det er flere enn meg, skjønner mindre og mindre av det som skjer på Nygårdstangen. Spørsmålene blir stadig mer presserende.

Hva holder de på med? Hvordan kunne dette skje? Hva ligger bak? Hvem? Hvem? Hvem?

TÅLMODIGHETSPRØVE

Det er ikke moro. For å gjøre jobben, arbeidet jeg snakket om innledningsvis, har jeg blant annet tatt kontakt med arkitektfirmaet KHR.

De er danske. De vant oppdraget, ja, merk deg det: Bygget er resultatet av en arkitektkonkurranse.

Journalistikk er av og til en tålmodighetsprøve. Spørsmålene jeg hadde lyst å stille har jeg selv sensurert.

Jeg tok en runde rundt kvartalet, og modererte meg til fire spørsmål jeg syntes kunne sendes arkitekten.

En journalist vet at det lønner å stille åpne spørsmål som hva, hvorfor, hvordan og lignende, skal man ha gode svar.

1) Etter å ha kikket på den hippe, dog og utrolig lite funksjonelle nettsiden deres, ser jeg at dere liker å lage store bygg i pastell. De fleste ligner veldig på hverandre. Er dere late, hva?

2) Fra der jeg bor ser det ut som en havarert banankasse kledd med noe jeg assosierer til å være klistremerker fra samlingen til en gal danske som går i bleier på fritiden. Hva mener Dere at dette bygget skal uttrykke?

Mens jeg satt og skrev, gikk det fort opp for meg at dette går jo heller ikke.

Jeg skjerpet meg skikkelig, og slik ble spørsmålene jeg sendte KHR.

1) Hvorfor denne bruken av pastellfarger og plast i fasaden?

2) Hva mener dere dette bygget skal uttrykke?

3) Er det tilpasset omgivelsene sine, eller bryter det kraftig med det som er i Bergen fra før, synes dere?

4) Hvis noen hadde bygde noe slikt like ved der du bor, hadde du da blitt glad?

Svaret fra arkitekten: «Nei, vi har ikke anledning til å svare. Det må byggherren gjøre.»

Med andre ord er det altså slik at arkitekter kan tegne hva de vil, og deretter la seg villig bli kneblet av oppdragsgiveren. Ok, så vet vi det.

KONKURRANSE

Som du husker er Helleren et resultat fra en arkitektkonkurranse.

Idrettsdirektøren i Bergen, Rune Titlestad, sendte meg, etter et par virkedager, listen over hvem som satt i juryen. Her er de:

  • Helge Haavardtun, Eiendomssjef, Hordaland fylkeskommune – leder
  • Svein Erik Fjeld, Opplæringsdirektør, Hordaland fylkeskommune
  • Lars Jarle Nore, Siv. ark. MNAL, Rambøll AS, oppnevnt av Hordaland fylkeskommune
  • Edel Eikeseth, Kommunaldirektør for byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling, siv. ark. MNAL
  • Anne Marit Presterud, Kommunaldirektør for byrådsavdeling for barnehage og skole
  • Odd Jarle Strønen. Prosjektadministrativ leder, Bergen kommunale bygg
  • Per Rune Eknes, president i Norges Svømmeforbund
  • Herman Fuglu, siv. ark. MNAL, BFS Arkitekter AS.

Det er altså disse som har valgt ut Helleren, disse som har bestemt at det er dette bygget som skal reises.

Jeg sendte derfor mine spørsmål over til Helge Haavardtun, som ledet juryen. Tror du jeg fikk noe svar?

Nei! Det kom i stedet en mail fra kommunaldirektør Ove Foldnes i Bergen kommune.

HELE SVARET!

Her følger e-posten fra kommuneveteranen i sin helhet:

«Hei. Viser til spørsmål som du har sendt KHR Arkitekter om utformingen av Helleren. Arkitekten bedt de to byggherrene, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune, om å svare deg. Her følger vårt felles svar:

Vi har notert oss at du ikke er begeistret for fargevalget på en del av bygningene som nylig blir reist i Bergensområdet.

Debatt om utforming av bygg er bra. Og dersom noen ønsker å påvirke prosessen er det kjekt med innspill – og gjerne før byggene er bygget. Helleren er inne i sitt siste byggeår.

Utformingen av bygget er ingen hemmelighet. Det har vært kjent siden prosjektet vant en åpen arkitektkonkurranse i 2007. Vi skriver nå 2013. Modeller av bygget har også vært vist i din og andre aviser i forbindelse med dette og etterpå.

Så til spørsmålene:

1) Hvorfor denne bruken av pastellfarger og plast i fasaden?

– Det er ikke plast i fasadenes lukkede partier. Materialene som er valgt er aluminium og farget glass. Fargene som er benyttet gjør at det oppstår et fargespill i fasaden. Ideen bak dette er å gjøre bygningen opplevelsesrik og vennlig. Som navnet «Helleren» antyder er ideen en stein som vil bli oppfattet som en form på avstand. På nært hold vil du kunne se fargespillet i overflaten til steinen.

2) Hva mener dere dette bygget skal uttrykke?

– Bygget skal være en klar og samlende figur i et område med kraftfulle naboer i stor skala. Disse naboene er motorveien, godsterminalen, vannet og hovedbrannstasjonen. Arkitekten har derfor gitt bygget en egen og tydelig karakter. Bygningen skal være med på å forvandle denne delen av Bergen sentrum til et fint, fargerikt og attraktivt sted å oppholde seg.

– Bygningsfiguren har sitt laveste punkt mot de fremherskende vindene fra sørvest, slik at regn og vind herfra fyker henover bygningen. Billedlig blir bygningsfiguren til en vindslepen form, som en stor sten som har ligget på stedet i millioner av år. I praksis bidrar den store skrå takflaten til å nedproporsjonere bygningen mot den verste regn og vind, slik at klimapåvirkningen på bygningen minimeres og varmetapet minskes.

3) Er det tilpasset omgivelsene sine, eller bryter det kraftig med det som er i Bergen fra før, synes dere?

–Bygningen er tenkt som en del av utviklingen av en bydel. Den har derfor fått en form som både gjøre at den kan bli liggende alene i en periode og inngå i utviklingen av en ny bydel.

4) Hvis noen bygde noe slikt like ved der du bor, hadde du da blitt glad?

– Naboene til dette bygget er brannvesenet, en motorvei, en parkeringsplass for busser og lastebiler, en godsterminal og Bygarasjen. Du kan spørre dem hva de synes. Som byggherrer er vi selvsagt glad for å bidra til en utvikling av en del av Bergen sentrum med et tidsriktig og flott bygg».

MILLIONER AV ÅR!?

Slik er spørsmålene «hvem, hvor og når» pluss mange jeg ikke stilte blitt besvart. Det store spørsmålet «hva», er jeg ikke ferdig med.

Foreløpig merker jeg meg at:

Bygget skal se ut som en stein som har ligget på stedet i millioner av år, at det ikke er plast, men glass som ser ut som plast, og at ideen bak dette er å gjøre bygningen opplevelsesrik og vennlig. Fargene i pastell gjør at det oppstår et fargespill i fasaden.

Det antydes å være en positiv egenskap.

Steiner i pastell er sånt som man finner i juggelboder i Syden. Jeg tror ikke Vestlandsnaturen har skjenket oss mye av det. Hvordan denne pastellsteinen da kan ha ligget her i millioner av år, det fatter jeg ikke.

ELEFANT

Ja, det er mye grått og trist rundt Helleren. Slik sett er det nye bygget en plastikkperle (pastell) plassert i rumpen på en aldrende elefant.

Kanskje jeg stjal et godt poeng her, som en arkitekt fint kunne lirt av seg: «Ja, her, dere, bygget har også en historiefortellende funksjon – fasaden viser til det som var her før, en sirkustomt».

Akk. Forleden var en kilde jeg setter relativt høyt på besøk i galleri 3,14 for å høre et foredrag om vitenskapen nevroestetikk.

BORT, BORT!

Siden han og jeg er helt på linje når det gjelder dette bygget, lar jeg ham få siste ord, i det som altså er en fullstendig ubalanserte agendasak mot pengeslukpastellen Helleren:

«Innen nevroestetikken er det påvist at når man ser noe stygt, påvirkes den delen av hjernen som styrer bevegelsene.

Man trekker seg ubevisst unna og vil for alt i verden komme seg bort. Dette bygget kan jo drive enhver inn i spasmer, psykose og på randen til å begå drukningsdød i Store Lungegårdsvann når man passerer det på søndagstur».

Så kjære jury, se ikke bort fra at dere ender opp med blod på hendene.