Jeg er sint!

Så kjære norske politikere, bestem dere for hva slags skole dere vil ha, løft meg så langt og høyt dere vil og gi meg klare og tydelige svar på spørsmålene mine, skriver lærer Tove Lillian Skjønsberg i denne kronikken.

Så kjære norske politikere, bestem dere for hva slags skole dere vil ha, løft meg så langt og høyt dere vil og gi meg klare og tydelige svar på spørsmålene mine, skriver lærer Tove Lillian Skjønsberg i denne kronikken. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Mener politikerne bygger luftslott uten å fortelle hvordan skolehverdagen skal bli bedre.

DEL

Kronikk Hm, nei ...ikke sint, bare så utrolig skuffet. Dessuten lar jeg meg provosere lett for tiden og nå er jeg ordentlig provosert. Jeg er provosert over at politikere snakker med store bokstaver og bygger luftslott for den norske skole og lærerne uten å fortelle meg hvordan hverdagen min skal bli bedre sammen med elevene jeg har ansvar for.

De forteller meg bare at jeg skal løftes frem på den medvinden og «fønvinden» som kalles etter – og videreutdanning og at jeg må tilegne meg større fagkunnskap.

Ekstra glade blir de hvis jeg tar en master i et av realfagene eller gjerne i flere av dem.

Spørsmålet jeg stiller meg er hvordan jeg kan bli en enda bedre lærer for mine elever, i klasserommet, i en undervisningssituasjon, hvis jeg blir borte fra skolen et år eller to for å lære å forske på, finne en problemstilling og skrive en mastergradsoppgave knyttet til et emne eller tema jeg synes er interessant, for eksempel: hvilken betydning har det norrøne språket for utviklingen av det norske språket i dag? (Til lesernes informasjon: jeg underviser i barneskolen??) Hvordan kan dette hjelpe mine elever i klasserommet?

Jeg blir provosert av at politikere tror at dette ene og alene er nøkkelen til suksess i læreryrket og i den norske skolen i dag.

Kan det være andre faktorer politikerne bør se på? Hva med lærerutdanningen? (Og da tenker jeg ikke nødvendigvis på lengre utdanning og større fagkunnskap.)

GNIST viser til SINTEFs studiekvalitetsundersøkelse blant lærerstudenter i 2010, hvor de ba studenter selv, lærerutdannere, øvingslærere og skoleledere vurdere i hvilken grad de opplever at lærerutdanningene er jobbrelevante, bidrar til å gi studentene sosial kompetanse og profesjonsidentitet, og hvorvidt utdanningen gir kompetanse i undervisning, vurdering og egenutvikling. Selv om det er variasjoner i svarene mellom målgruppene, er hovedmønsteret at indikatorene «sosial kompetanse» og «profesjonsidentitet» skårer best, mens «jobbrelevans» (undertegnede har uthevet dette) skårer lavest i vurderingen av hvilke områder lærerutdanningene tilfører studentene noe.

I mitt synspunkt i Bergensavisen24. oktober påpekte jeg at det jeg ønsket meg som lærer, hvis det ble snakk om etter – eller videreutdanning for mitt vedkommende, var relevant utdanning i forhold til undervisningen min i klasserommet. Dvs. fag som gjør at jeg kan yte elevene mine rettferd i forhold til godt pedagogisk, didaktisk og metodisk arbeid. Og hvilke fag er det da snakk om? Den lure leser har nok allerede gjettet det, nemlig: pedagogikk, didaktikk og sist men ikke minst, metodikk. Disse tre fagene er essensielle i lærerutdanningen og bør etter min mening ligge til grunn for og vektes sterkt i lærerutdanningen, selvsagt sammen med allmennfagene og realfagene.

Pedagogikk, didaktikk og metodikk læres best og utøves best, etter min mening, i praktisk yrkesutøvelse i skoleverket. Dvs. praksis det! Hvordan er det med praksisen til en nyutdannet lærer? Hm ...

Denne er «sakset» fra Høgskolen i Bergen:

1.og 2.studieår består praksisopplæringen av 30 dager hvorav 15 dager er plassert i høstsemesteret og 15 dager i vårsemesteret.

3.studieår består praksisopplæringen av 25 dager. Studentene har 30 dager til disposisjon for å gjennomføre de 25 dagene. Praksis 3.studieår skal i all hovedsak knyttes til valgfaget tredje studieår.

4.studieår består praksisopplæringen av 15 dager. Studentene har 20 dager til disposisjon for å gjennomføre de 15 dagene. Praksis 4.studieår skal i all hovedsak knyttes til valgfaget fjerde studieår. Med unntak av noen få fag har studentene praksis kun i vårsemesteret.

For noen studenter er fjerde studieår første år i en masterutdanning. Disse studentene skal ha 15 dager praksis.

Lærehøgskolestudentene har altså ca. 70 dager med praksis i løpet av 4 år, eller litt over to mnd. om du vil! (Og i disse 70 dagene skal de faktisk ikke undervise 6 timer pr. dag heller! De skal jo ha tid sammen med veileder også må vite.)

Hva med sykepleierne, vernepleierne, yrkesfaglige utdanninger generelt, leger og ordinerte prester da?

Kort sammenfattet så skal sykepleiere ha minst 50 ukers praksis i løpet av sine tre års utdannelse. Vernepleierne skal ha et studieår (dvs. 60 studiepoeng) praksis i løpet av tre års utdannelse. Lavere yrkesfaglige utdanninger har arbeid i to år som lærling. Leger som utdanner seg til fastlege eller innenfor den kommunale legevakten skal ha en turnustjeneste på 1,5 år. I tillegg er det praksis i den øvrige utdanningen (leger har til sammen 6 års studier). Prester som skal ordineres har praksis underveis i studieløpet og avslutter med ½-års praksis (til sammen har prestene 6 og ½ års studie).

Lærerutdanningen fremstår desidert som verstingen i klassen av disse, hva med å «løfte» yrkesrettet praksis frem i lærerutdanningen, kjære politikere? Jeg roper det «høy’re»: Hva med praksisen i lærerutdanningen?!

I det samme leserinnlegget som nevnt tidligere etterspør jeg tid, tid til hver enkelt elev og deres individuelle behov for tilpasset opplæring. Tid til den gode samtalen om faget vi snakker om i timene. Tid til det metodiske, didaktiske og pedagogiske arbeidet slik at jeg kan yte elevene mine rettferd i forhold til at de fortjener gode timer som gjør at de igjen får god måloppnåelse i sine fag. Jeg vil ha god tid til for – og etterarbeid. Under min utdanning lærte jeg at 45 minutters forarbeid i forhold til hver undervisningstime var optimalt, det tilsvarer 4,5 timer for en lærer i full stilling pr. dag det. I tillegg har vi visst andre oppgaver i forbindelse med skolehverdagen vår også... (Kanskje noen har lyst til å forsøke å regne ut den tiden vi ideelt og optimalt sett skulle ha brukt på arbeid hver dag?) Jeg trenger påfyll og oppdatert kunnskap i å lære gode metoder for å lære bort den fagkunnskapen jeg allerede har.

Høyres kommentar til meg på deres facebookside var:

Takk for at du deler dine tanker og erfaringer med Erna. Vi slår fast i vår politiske plattformen at vi skal jobbe for å redusere tidstyvene i skolen blant annet ved å ansette flere administrative ansatte. Vi skal også jobbe for å samle all digital kommunikasjon på en plattform.

Anbefaler deg et blogginnlegg Erna har skrevet om lærere

Som dere ser besvares ikke mine spørsmål og jeg lurer litt på hvor avbyråkratiseringen i offentlig sektor tok veien? Det gjelder visst ikke skoleverket. Kanskje har valgløftet blitt «løftet» bort?

Flere administrative ansatte skal altså redusere tidstyvene i skolen. Hvordan letter det min arbeidshverdag? Jeg er spent på hvilke konkrete administrative oppgaver han eventuelt skal overta fra meg. Skal han analysere og videreformidle resultatet av de nasjonale prøvene til meg? Skal han forberede foreldremøter eller overta som representant for meg i div. møter? Hva slags utdannelse har han? Er han økonom eller pedagog? Og sist men ikke minst: Får vi tid til samarbeidsmøter? (Ok, den var ironisk!)

Hvis all digital informasjon og kommunikasjon skal samles på en felles plattform er man avhengig av at denne virker. Slik jeg opplever min hverdag er det ofte de digitale verktøyene og den digitale plattformen som er tidstyver. Jeg opplever ofte at nettet er nede, at læringsplattformen midlertidig er ute av drift eller at jeg av uforklarlige årsaker blir kastet ut fra den siden jeg er inne på.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil fjerne frukt og grønt fra skolen, (det er virkelig et punkt som vil hjelpe i forhold til min etterspørsel etter tid og relevant praksis i lærerutdanningen.) Han vil åpne for forsøk med karakterer fra 5. klasse og ha mer offentliggjøring av testresultater. Bedre lærere, (mer fagkunnskap?) uten at lærertettheten blir høyere og han vil gjøre den norske skolen finsk! Eller i alle fall mer lik den finske. Det synes ikke jeg er noe å etterstrebe.

Det merkelige er at ingen norske politikere nevner at Finland skiller seg litt ut fra den norske skolen slik den er bygget opp. Finland har 9-årig obligatorisk skole med skolestart når barna er syv år, slik vi hadde for noen år tilbake. De mener at skole og læring handler om mye mer enn det som blir målt i nasjonale prøver og brukerundersøkelser, de bruker ikke offentliggjøring av skoleresultater og konkurranse mellom skolene som styringsverktøy for å sikre den høye kvaliteten i skolen. De har fagkunnskap, (jeg har dog aldri hevdet at vi ikke trenger det ...) de har høy yrkesstatus, tillit til lærerne sine, høy søknad til lærerutdanningen og en klar og tydelig konsensus i utdanningspolitikken sin (det har vel vært noe fraværende i alle fall siden 1987 i Norge, nevner tre stikkord,: M87, L97 og Kunnskapsløftet. Sukk.)

Den finske skolen har siden 2001 stadig økt uttaket av elever fra normalklassene. Spesialklassene og spesialskolene har med årene blitt stadig flere og stadig større. Nesten 5 % av grunnskoleelevene har blitt segregert. I Norge er tallet 0.8 % , fordi vi har valgt å gå i enn annen retning enn Finland. I Norden har Norge færrest elever i spesialundervisning og det bør vi være stolt av! Dette har vi fordi vi satser på integrering, en skole for alle og tilpasset opplæring.

Så kjære norske politikere, bestem dere for hva slags skole dere vil ha, løft meg så langt og høyt dere vil og gi meg klare og tydelige svar på spørsmålene mine, uten å svare med store bokstaver og bygge luftslott til meg. Så skal jeg fortsette å gjøre det jeg kan for mine elever!

>> Har du synspunkter på dette eller annet? Send til debatt@ba.no.

Jeg opplever ofte at nettet er nede, at læringsplattformen midlertidig er ute av drift eller at jeg av uforklarlige årsaker blir kastet ut fra den siden jeg er inne på.

Artikkeltags