– Målet er å gi pasienten mer makt

Fritt behandlingsvalg er ikke en videreføring av dagens system. Den utfordrer dagens system, påpeker Bent Høie i dette innlegget.

Fritt behandlingsvalg er ikke en videreføring av dagens system. Den utfordrer dagens system, påpeker Bent Høie i dette innlegget. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

BA omtaler fritt behandlingsvalg som Høies reform. Men den er ikke min – den er pasientens. Det forklarer også noe av motbøren, skriver helseminister Bent Høie i dette innlegget.

DEL

KronikkDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Fritt behandlingsvalg er ikke en videreføring av dagens system. Den utfordrer dagens system. Det er en reform som skal redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli bedre.

For mange pasienter venter unødvendig lenge på behandling på sykehusene våre. Samtidig er det ledig kapasitet, både i offentlige og private sykehus.

Det kan oppleves som frustrerende av dem som venter. De med god råd kan kjøpe seg ut av køen – mens de med dårlig råd må vente.

Resultatet kan bli en todelt helsetjeneste og økende motvilje til å betale for offentlige tjenester over skatteseddelen. Det er en utvikling jeg ikke ønsker. Vi trenger et offentlig finansiert helsetilbud som er så godt at folk velger det. Da må vi ta alle gode krefter i bruk, både i private og offentlige sykehus.

Fritt behandlingsvalg er en reform med tre søyler.

For det første innfører vi det frie behandlingsvalget – vi gir pasienten økt valgfrihet. Pasienter med rett til helsehjelp skal selv kunne velge hvor han eller hun vil behandles blant godkjente institusjoner – på det offentliges regning. Private som tilfredsstiller kravene kan innen bestemte fagområder levere helsetjenester til en fastsatt pris. Vi starter med psykisk helsevern, rusbehandling og noe somatisk sykehusbehandling i 2015.

For det andre vil vi kjøpe mer fra private gjennom anbud. Konkurranse gjennom anbud bidrar til at vi får mest mulig pasientbehandling igjen for pengene, samtidig som det kan legges vekt på kvalitet og samhandling i tillegg til pris.

For det tredje gir vi de offentlige sykehusene større frihet. Vi ønsker å utnytte ledig kapasitet uansett om den er i private eller offentlige sykehus. Det aller meste av pasientbehandlingen vil også i fremtiden finne sted i de offentlige sykehusene. Fritt behandlingsvalg skal ikke bidra til at køen flyttes fra offentlige til private leverandører. Vi fjerner derfor taket for hvor mange pasienter de offentlige sykehusene kan behandle.

Vi er glade for alle høringsuttalelsene vi har fått. Både de som er positive og de som er kritiske. Konstruktiv kritikk gjør oss bedre. Mye av det som tas opp er argumenter vi er kjent med, og selv har diskutert åpent – og mener vi vil finne gode svar på.

Det er naturlig at en slik reform skaper engasjement. Det er en reform som både videreutvikler dagens system, og utfordrer det.

Målet er å gi pasienten mer makt, mobilisere kapasitet blant private og utsette de offentlige sykehusene for mer konkurranse. Vi har forventninger til helsetjenesten som kan oppleves som krevende for dem som er på innsiden. Men for oss er det viktigste å sette pasienten i sentrum.

Altfor ofte leser vi i media om rusmisbrukere som var motiverte for behandling, men ble satt til å vente. De må vente for lenge, og motivasjonen forsvinner. Tilbake til start.

Det er ikke minst for disse vi innfører fritt behandlingsvalg. Fordi de skal ha en rett til å velge seg dit ledig kapasitet finnes, når behovet er der – selv om det offentlige ikke selv har tilbudet klart. Om et år vil systemet være et annet for de som havner i en slik situasjon.

Kanskje er det derfor Rusmisbrukernes interesseorganisasjon er de som har vært blant de tydeligste i støtten til reformen under høringen. Denne reformen er viktigst for dem som trenger den mest.

For mange pasienter venter unødvendig lenge på behandling på sykehusene våre.

Artikkeltags