BA 90 år: En tidsmaskin for urolige tider

EN PÅMINNELSE: I dagens avis får du et eksemplar av den første BA som ble gitt ut, 23. mars  1927. Mediebildet er dramatisk endret, men journalistikken er like viktig – kanskje enda viktigere, skriver sjefredaktør Sigvald Sveinbjørnsson, her fotografert med den første utgaven av Bergens Arbeiderblad.

EN PÅMINNELSE: I dagens avis får du et eksemplar av den første BA som ble gitt ut, 23. mars 1927. Mediebildet er dramatisk endret, men journalistikken er like viktig – kanskje enda viktigere, skriver sjefredaktør Sigvald Sveinbjørnsson, her fotografert med den første utgaven av Bergens Arbeiderblad. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Alt var ikke bedre før, skriver sjefredaktør Sigvald Sveinbjørnsson.

DEL

MeningerVedlagt dagens avis er en tidsmaskin som går 90 år tilbake i tid. Til dagen da BA kom ut første gang, som Bergens Arbeiderblad. Årsaken til at avisen ble etablert, ble gjort tydelig på forsiden. Pressen var på denne tiden en kilde til partipolitisk mobilisering og makt.

Den gang var BA en kanal for sosialdemokratene i Det forenede Arbeiderparti, en bevegelse som i tiårene etter skulle prege det norske samfunn. Det var langt fra noen selvfølge den 23. mars 1927. Motsetningene mellom venstre- og høyresiden, mellom arbeidere og eiere, var til dels voldsomme. Europa var i omveltning, fremdeles skjelven og såret etter den vonde 1. verdenskrig.

I Bergen var det for de fleste dårlige tider. Lønnsarbeid var vanskelig å få, og de som hadde litt inntekt måtte forsørge storfamilien. På side tre i den første utgaven forteller notisen «Anmeldte dødsfald» litt om de tunge tidene da – og om fremskrittet vårt samfunn har opplevd på 90 år. Alle annonsene for margarin sier sitt om hvilke varer som var viktig.

BA var for 90 år siden ikke bare en lokalavis. Blikket på den første forsiden var rettet ut av landet. Under tittelen «Mussolini rasler med vaabnene» ble det skrevet om truende troppebevegelser mellom datidens Jugoslavia og Italia. Frankrike og Tyskland var bekymret. Den andre hovedsaken lød «Kantontropperne har indtat Nanking», med rapporter om kamper i Shanghai.

Interessen for hva som skjedde utenriks er ikke vanskelig å forstå i dag, 90 år etter. Tidene var dårlige, og i Bergen hadde krigen satt sine spor i velstanden til den arbeidende borger i form av uår, arbeidsledighet og håpløshet. Men også i form av økte forskjeller mellom folk. Det bringer oss videre til det som var konfliktlinjene i samfunnet den gang.

Den gangen var det Mussolini. Nå er det Trump. Den gangen var det Nanking. I dag er det Syria.

Nedgangen i mellomkrigsårene rammet de fleste, men langt fra alle. Et mindretall klarte å hente ut store gevinster i de dårlige tidene. Lyder dette kjent? Etter den økonomiske nedturen i 2008 har inntektsforskjellene igjen begynt å bli ubehagelige.

Europa og verden er på ny i dramatisk bevegelse. Igjen er statsledere på forsiden av avisene, og leserne leser med frykt og stigende usikkerhet. Den gangen var det Mussolini. Nå er det Trump. Den gangen var det Nanking. I dag er det Syria.

Slik fungerer dagens vedlagte «tidsmaskin» også som en nyttig påminnelse om medienes rolle. Mediebildet er dramatisk endret, men journalistikken er like viktig – kanskje enda viktigere. En viktig forskjell er at avisene siden da har løsrevet seg fra partipolitikken. Nå er de til for leserne.

I stedet for å mobilisere skal avisene informere om hva som skjer, slik at samfunnet kan ta valg som gjør livene bedre enn de var for 90 år siden. For alt var ikke bedre før.

Artikkeltags