Gå til sidens hovedinnhold

Rett person på rett plass til rett tid

Artikkelen er over 6 år gammel

Oppløpet mot det famøse Brann-årsmøtet viser at Åshild Samnøy definitivt var et rett valg til det nye Brann-styret, skriver Erlend Vågene og Roger Lillebøe-Hansen i dette innlegget.

DEBATT Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mye har vært sagt og skrevet om onsdagens årsmøte i Sportsklubben Brann. Årsmøtet kan kort oppsummeres slik: Flertallet gjorde sitt valg på en åpen, demokratisk, ryddig og udramatisk måte. Tennfjord og co. satte så seg selv foran klubben og trakk seg på en totalt uansvarlig måte. Prinsippene og prosessen rundt selve årsmøtet har heldigvis blitt forsvart veldig godt av blant andre Lars Johnsen, Magne Revheim, Alexander Osdal og Daniel Instebø.

Dette skal derimot handle mer om den konkrete årsaken til at alt ble som det ble, nemlig Åshild Samnøy. For deler av debatten i etterkant bærer preg av en del antikvariske holdninger og fordommer.

Hvorfor er det slik at så mange automatisk antar at Samnøy ikke er kompetent til å sitte i Brann-styret?

Er det fordi hun er kvinne?

Er det fordi hun har støtte blant mange supportere?

Er det fordi hun er ansatt i offentlig sektor, og ikke i privat?

Er det fordi hun ikke er høyreist?

Antakelig er det en kombinasjon av alle disse, og felles for alle disse innvendingene er at de er totalt urimelige. Da flertallet i valgkomiteen valgte å ikke innstille Samnøy til gjenvalg, valgte de blant annet også å se helt bort fra den organisasjonskompetansen hun sitter på.

Denne erfaringen – både fra tidligere organisasjonsarbeid og gjennom alle årene i Brann – er ekstremt viktig å ha med i et Brann-styre som virkelig må jobbe med å samle alle gode krefter for å bygge opp igjen klubben.

Det er vel kjent at Samnøy har kjennskaper i så å si alle grupper i og rundt klubben (fra spillere til supportere) og er svært opptatt av å hente synspunkt og meninger fra mange. Om Brann skal vokse som klubb, trengs det mer av akkurat denne ydmykheten, mer av denne typen klubbforståelse og mindre av den «Vi vet best»-holdningen som tradisjonelt har ført klubben på kant med sitt eget publikum og byen for øvrig.

Valgkomiteen valgte også å se bort fra at Samnøy har lagt ned et akademisk arbeid som tilsvarer en doktorgrad i historie og menneskerettigheter. Og hva er mer relevant enn historiekompetanse i en klubb som mer enn noe bør lære av sine feil?

At hun etter sigende er etterrettelig med at styrereferater skal være korrekte (skulle ikke det bare mangle i en profesjonell klubb som Brann?), virker helt nødvendig når det til tider tydeligvis er uenigheter om hva man har blitt enige om.

Og at Samnøy har en bakgrunn fra tribunene og dyp kjærlighet til klubben, kan da virkelig ikke være negativt for hennes kompetanse som styremedlem. Det har den siste tiden åpenbart vært et voldsomt press på Samnøy for å få henne til å trekke seg, og Rolf Barmen gjorde det ytterste for å sverte henne med sin pinlige tale på årsmøtet.

Hun sto imidlertid imot dette presset og kjempet for det viktige prinsippet om at ingen skal hindres i å stille til valg i en demokratisk organisasjon. Det var en seier for demokratiet, og Samnøy sto fremst i den kampen.

Den ryggraden Samnøy viste frem i denne prosessen er til å bøye seg i støvet for. Å kunne takle et slikt press, å kunne si «nei» når sterke personligheter presser deg til å si «ja», er et tydelig tegn på at årsmøtet iallfall valgte én rett person til å sitte i byens mest profilerte styre.

Alle som snakker om at Åshild Samnøy utelukkende er en inkompetent representant for øldrikkende, tanketomme supportere, kan grovt karakteriseres slik: 1) Følger ikke med, 2) Har ingen organisasjonserfaring selv, og/eller 3) Er full av fordommer.

Åshild Samnøy er på sin side ukens helt – ikke ukens syndebukk!

NB! Vi vil understreke at vi har stor tillit til det sittende styret i Sportsklubben Brann, som er demokratisk valgt og som har valgt å ta sitt ansvar med å bli sittende.