Det blir påstått at dagens nordmenn er bortskjemte bløtdyr. Den oljesmurte velstanden og det sosialdemokratiske likhetssamfunnet har tatt fra oss alt konkurranseinstinkt, hevdes det, men det er ikke sant.

Det finnes fremdeles ekte krigere i landet, og da snakker jeg ikke om Telemarksbataljonen, eller fotballspillere fra Sogndal. Nei, de virkelige heltene blant oss er visstnok eiendomsmeglerne.

Hvor mange ganger jeg har sett den siste annonsekampanjen fra Privatmegleren i avisen, vet jeg ikke, men det er mange. Ofte er det med bildet av en velpleid mann som sitter og pusser sko. Et dyrt utseende armbåndsur er svært synlig på håndleddet hans. Han gjør ritualet sitt, kan vi lese. Stryker skjorten, velger slips, polerer skoene. ( Aha! Polerer, ikke pusser! )

Han er ikke alene. På en annen variant av samme annonse er en mannlig kollega av ham er i ferd med å knappe jakken, ansiktet er konsentrert, sammenbitt. Andre ganger er det en kvinne på bildet, hun er ganske pen, holder en kaffekopp i hendene og ser tenksomt fremfor seg. Hun har et litt annet ritual, fremgår det av teksten, fikser håret, ikke skoene, men det spiller ingen rolle. Alle som er avbildet i annonsene har en ting til felles: De gjør seg klar til kamp!

Eh … javel? Vi snakker eiendomsmegling her, eller? Et lite øyeblikk lurer jeg på om dette er humor, en form for avansert ironi som jeg i min framskredne alder ikke lenger forstår, men forkaster straks tanken. Eiendomsmeglere har muligens humor, men de har absolutt ikke selvironi.

Men hvis annonsen ikke er ironisk ment, må den være på alvor, og da blir det naturlige oppfølgingsspørsmålet hvem som er fienden. Jeg tar for gitt at det ikke er klienten, og jeg håper inderlig at det ikke er kredittilsynet. Da gjenstår vel bare kundene, og hvor betryggende er egentlig det? Hva kan jeg vente meg neste gang jeg stikker innom en visning i regi av Privatmegleren? Et lyskespark fra en lekker dame? En dresskledd fyr som vrir armen min bak på ryggen inntil jeg høyner budet mitt med en halv million?

Ikke vær så teit, Chris Tvedt, tenker du kanskje nå. Dette er bare reklame, selv du skjønner at det ikke skal leses bokstavelig. De prøver bare å si at de stiller opp for kundene sine. Hvorfor lese så vrangt?

Fordi eiendomsmeglere er altfor fornøyd med seg selv. Fordi ingen andre er så uhemmet i sitt selvskryt som dem, og fordi deres eneste målestokk på vellykkethet åpenbart er hvor mye de tjener i året hvis vi skal dømme etter utallige avisoppslag de siste årene. Selv advokater har skamvett nok til ikke å bruke sine ublu timepriser som markedsføring.

I tillegg kommer altså det faktum at meglere ikke produserer noe som helst. Ikke bygger de noe, ikke skaper de noe og ikke har de noen spesielt eksklusiv kunnskap. De er, hvis vi skal være helt ærlig, et fordyrende, uproduktivt og stort sett unødvendig mellomledd mellom kjøpere og selgere, som i de aller fleste tilfellene er fullt ut i stand til å finne hverandre på FINN.

Vel, meglerne er langt fra de eneste som tar seg litt for godt betalt for en temmelig hverdagslig tjeneste. Det samme kan sies om mange frisører, antar jeg. Meglerne er heller ikke alene om å glorifisere sitt eget yrke. Jeg har for eksempel møtt mange krimforfattere som mener at de har en særs viktig jobb. Slik sett er eiendomsmeglerne kanskje bare symptomatiske for dagens Norge, og det kan derfor virke litt urettferdig å henge dem ut på denne måten. Tross alt er de ikke forbrytere.

Nei, men de er ikke krigere heller, og det er derfor annonsene er så grunnleggende provoserende. Mange sykepleiere kjemper store og små kamper dagen lang. Av og til redder de liv, andre ganger gir de et streif av håp og omsorg til noen som lider. Mange lærere går i skyttergravene hver dag, for våre barn og barnebarn Jeg kunne nevnt mange andre yrkesgrupper også. Norge er full av folk som gir av seg selv i en tøff hverdag, de fleste av de med vesentlig lavere timebetaling enn eiendomsmeglerne.

Å levere ut salgsprospekter på glanset papir, være pen i tøyet og ha den dyre mobiltelefonen på døgnet rundt, kvalifiserer rett og slett ikke til krigerstatus i min bok.

Sannheten er nok at de eneste Privatmegleren sloss mot, er andre eiendomsmeglere. Det må de gjerne gjøre, men helst med litt mindre idiotiske våpen enn denne annonsekampanjen.