Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Visste du at hvert 40. sekund mister noen i verden livet til selvmord? Dette betyr at i løpet av tiden det tar å lese dette avsnittet, har en person tatt sitt eget liv.
Det er en skremmende og hjerteskjærende sannhet som berører ikke bare enkeltmennesker, men hele samfunnet. Selvmord er et globalt helseproblem. Forebygging av selvmord bør være på dagsorden i samfunnsdebatten.
Selv om Norge er blant landene i toppen av både Human Development Index og «lykkeindeksen», er vi dessverre ikke immune mot selvmordsproblemet. Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet tar mellom 500–600 mennesker livet sitt hvert år i Norge – sannsynligvis er det enda flere da det er mange «ulykker» som ikke alltid er ulykker. Dette tilsvarer mer enn én person hver eneste dag.
610 mennesker tok sitt eget liv i 2022. Flesteparten av dem var menn. Det er gjennomgående flere menn som tar livet sitt enn kvinner.
Et selvmord er en personlig tragedie, men man regner at det er minst ti personer som blir etterlatt etter et selvmord. Det berører naboer, venner, kolleger og familie. Etterlatte sitter igjen med sorg, ofte skyldfølelse, og mange spørsmål som kan forbli ubesvarte. Dette er grunnen til at vi også må snakke om den skjulte epidemien av selvmordsetterlatte, som har en betydelig økt risiko for å utvikle egne psykiske utfordringer som kan medføre selvmord.
Smerte er en naturlig del av livet
Jeg selv ble etterlatt som 19-åring av min far. Ingen prest, kriseteam eller noen fortalte meg da om LEVE (Landsforeningen for etterlatte etter selvmord).
Skolen stilte ikke spørsmål om hvordan jeg hadde det. På min første psykologtime fikk jeg beskjed om at de følelsene jeg hadde var helt normale. Psykologen ga meg en bok om mindfulness og ønsket meg lykke til videre.
Tolv år senere er jeg nå endelig ferdig, for denne gang, med seks år lang oppfølging hos psykolog for å bearbeide mine følelser. Jeg tror at hvis jeg hadde fått mer hjelp da hendelsen skjedde, så hadde både staten og jeg spart mye penger. Jeg hadde i alle fall spart meg selv og omgivelsene for flere år med vanskelige og tunge følelser.
Nå er jeg blitt ambassadør i LEVE og sitter selv i styret til Unge Leve. Unge Leve sin grunntanke er at ingen skal måtte stå alene i sorgen. På den måten skal de forebygge og tilby sorgstøtte til de etterlatte mellom 15–35 år.
Når diagnosen blir viktigere enn mennesket
Midt i det mørket som selvmordstallene viser, er det mange som opplever Leve og Unge Leve som lyspunkter. En organisasjon dedikert til å støtte de som er berørt av selvmord og til å fremme selvmordsforebygging. Som tilbyr et fellesskap og et sted hvor de kan dele sine tanker og følelser uten frykt for stigmatisering.
10. september er det verdensdagen for selvmordsforebygging. La oss bruke denne dagen som en anledning til å reflektere over viktigheten av å handle og hjelpe. Sammen kan vi bidra til å redusere selvmordstallene i Norge, styrke støtte til selvmordsetterlatte og styrke organisasjoner som arbeider for å gi håp og hjelp til de som trenger det mest.
Jeg oppfordrer alle som har mistet noen i selvmord til å tenne et lys og tagge det med #Mittlys på sosiale medier. Og sende noen fine ord eller ringe til en du er glad i.
Alle kan bidra til å forebygge selvmord.
Sammen for livet!