Seks personer fra vår region ble drept av terroristen på Utøya. Men mange flere sitter igjen med store traumer og minner fra den grufulle massakren.

Fredag var det minnemarkeringer fire forskjellige steder i regionen vår: I Øygarden, på Askøy, på Osterøy – i tillegg til ved Den blå steinen i Bergen sentrum.

Ved minnesmerket på Kleppestø på Askøy holdt Bergens varaordfører Linn Kristin Engø og leder June Gruer i Vestland AUF appeller foran rundt 35 fremmøtte.

– Ville ikke noen noe vondt

Gruer fortalte beveget om de som døde fra fylket og trakk særlig frem Kevin Daae Berland (15) og Silje Stamneshagen (18) som begge kom fra Askøy.

Hun snakket om Kevins brennende engasjement og sa at han helt sikkert ville nå langt.

– Og Silje, som alltid hadde en latter på lager og ikke ville noen noe vondt. Det var hatet som drepte dem, slo June Gruer fast.

Linn Kristin Engø fortalte om hennes egen opplevelse av 22. juli 2011. Hun var på vakt på et sykehjem og trodde nesten ikke sine egne ører.

– Alle mine nærmeste venner befant seg på en øy i Tyrifjorden. Og så får jeg vite at sammen med dem var det en eller flere personer med skytevåpen, fortalte hun.

– Sorgen blir ikke mindre

Hun understreket at vi fortsatt må leve med alvoret, tapet og sinnet.

– Sorgen blir ikke mindre med årene, den bare dominerer hverdagen mindre. Men jeg må innrømme at mitt sinne – det blir bare større, sa varaordføreren fra Arbeiderpartiet.

Den tidligere AUF-toppen og byråden var også til stede ved markeringen i Bergen sentrum to timer senere. 60 mennesker hadde møtt frem til det som ble en stille markering uten taler, men med nedleggelse av blomster på Den blå steinen.

Les også

Bare 20 ungdommer kom hjem igjen

– Vi blir mer likegyldige

Der forklarte Engø overfor BA hvorfor hun reagerer med sinne på debatten som foregår.

– Jeg er oppgitt over deler av debatten etter terrorhandlingene som har vært i landet vårt de siste årene, sier hun.

– Jeg bærer på en følelse av at vi blir stadig mer likegyldige. I toleransens navn er vi ofte mer opptatt av hva det bør være lov å si om minoritetene i samfunnet, enn å bekjempe de negative holdningene, sier Engø til BA.

Som et eksempel viser hun til debatten som har kommet etter Pride-terroren i Oslo 25. juni.

Må slåss mer enn før

– Hatet lever fortsatt og vi er ikke flinke nok til å ta et oppgjør med det, sa Engø.

Hun mener den beste måten å hedre de som mistet livet 22. juli for elleve år siden, er å slå ring om ytringsfriheten og demokratiet.

– Vi må slåss mot ekstremisme, rasisme og konspirasjoner. Men vi må gjøre det mer enn før. Tydeligere enn før. Oftere enn før. Og vi må ha flere med oss.

– Vi skylder barna og vennene våre som ble drept å aldri glemme at livene som ble tatt 22. juli ikke skyldtes en ulykke eller tilfeldigheter, men høyreekstreme holdninger og handlinger rettet mot unge engasjerte mennesker, sier Engø.

– Jeg tror mange av dem som overlevde Utøya får reaktivert sine tanker og følelser på en slik dag. Det betyr ikke nødvendigvis at man også reaktiverer traumene, sier professor Atle Dyregrov til BA.

Han er spesialist i klinisk psykologi og arbeider ved både Klinikk for krisepsykologi og Senter for krisepsykologi ved Universitetet i Bergen.

Til BA denne uken fortalte Nikolas Dale Skjerping at minnene om terroristen daglig dukker opp hos ham – elleve år etter.

Nikolas ble skutt etter: – Jeg har de fæle opplevelsene med meg hver dag

Niklas ble skutt etter, men klarte å flykte og komme seg opp i en båt. I dag skal han og hele arbeiderbevegelsen minnes terroren, som førte til at 69 unge mennesker ble drept på Utøya. I tillegg ble seks drept i den voldsomme eksplosjonen i regjeringskvartalet i Oslo i det som først og fremst var et angrep på AUF og Arbeiderpartiet.