Bård Oses intervju med Leonard Cohen

Artikkelen er over 6 år gammel

I 1988 spilte Cohen fire ganger i Bergen. Tidligere BA-journalist Bård Ose møtte ham.

DEL

«Kvinner og galskap» var tittelen på NRK-programlederens intervju, der en åpenhjertig Cohen snakker om kvinner, musikk og opp- og nedturer:

– Etter å ha vært en dalende plateartist i mange år, var det fantastisk å oppleve at «Various Positions» ble en bestselger. Jeg oppdaget at selv om forventningene kan dø, så er det en annen ting som aldri forsvinner: Håpet, sa Cohen til BA. Intervjuet til Ose fortsatte slik:

Det er mange år siden en ung polakk ble så deprimert etter å ha hørt «Songs of Leonard Cohen» at han hang seg. Hadde den unge mannen fått treffe Cohen i egen person, hadde han fremdeles vært i live. Den aldrende kanadieren er nemlig ingen tung og alvorlig mann – selv om han gjerne kan se ut som en kemner som nettopp er ferdig med å regne ut årets restskatt. Denne mannen har humor. Han er en varm personlighet som ikke er redd for å uttale seg om hva som inspirerer ham mest.

KVINNER
– Kvinner! Ethvert kvinnebekjentskap er verdt et dikt. Tenk på det selv; du treffer en jente, synes hun er spennende, men greier liksom ikke uttrykke deg riktig. Noe rører seg inni deg, og du har lyst til å gi et svar på det. Den enkleste måten er å skrive følelsene dine ned på papir.

– Jeg skrev mitt første dikt da jeg var ni år gammel. Min far var nettopp død, og jeg måtte få ut alt det tunge jeg hadde inni meg. Diktet hjalp meg til å overleve alle følelsene mine. Men det finnes jo andre ting jeg er oppptatt av. Galskap, for eksempel. Mannen som synger «First we take Manhattan» er jo splitter fine gal, og diktet i seg selv bør ikke tas alvorlig.

ER DEN SAMME
– Du hadde skrevet dikt i mange år før du laget din første LP. Hva var det som fikk deg til å gå i studio?

– Ja, si det. Jeg skulle ønske jeg visste det. Antakeligvis var det bare et nytt vendepunkt i livet mitt. Det førte meg i hvert fall til de mest utrolige steder, og ikke alle var like hyggelige.

– Du forandret jo også stil etter hvert?

– Ikke akkurat stil. Jeg er den samme jeg alltid har vært – lar alltid sangen være i fokus. Men rytmeseksjonen er blitt hardere, noe jeg tror er en helt naturlig utvikling. Jeg er ikke redd for at synthersizere skal ødelegge hjertet i dagens musikk. Hvis den blir brukt på riktig måte, vil syntersizeren være et utrolig fint instrument. Jeg synes den er fascinerende å bruke til komponering, men synes det er tåpelig å bruke den som erstatter for instrumenter som allerede finnes. Fioliner og saksofoner, for eksempel. De låter helt feil på synthersizer.

KOSTBAR
– Hva kommer først – tekst eller musikk?

– Det er hipp som happ. Egentlig kommer de vel hånd i hånd, og de fleste utvikler seg over en lang periode. Det kan ta opptil et halvt år før en sang er helt ferdig. Jeg pleier nemlig å spille inn mange forskjellige versjoner før jeg bestemmer meg for hvilken jeg vil inkludere på platen. Dette er forferdelig kostbart, men resultatet blir så mye bedre. Kuttet «I'm Your Man» var jeg så fornøyd med at det var helt naturlig å kalle LPen opp etter det.

– Dessuten liker jeg at LPen er en helhet. Du skal kunne høre platene mine fra begynnelse til slutt uten å miste tråden. Jeg er fremdeles ikke helt sikker på om «Jazz Police» passer inne på «I'm Your Man».

VENDEPUNKT
«Various Positions» ble et nytt vendepunkt for Leonard Cohen. Plutselig tok han steget direkte fra kult-status til super-status, og i overgangen tok han med seg en tilhengerskare uten aldersgrense. I Bergen i går ble han stoppet på gaten av tenåringsjenter som ville ha autografen hans på buksebaken.

– Jeg synes det er kjempegøy! Jeg tar det som et tegn på at jeg nå skriver sanger som folk kan forstå. «Recent Songs» (1979) var en vanskelig LP full av symbolikk og orientalsk musikk. Folk skjønte ingenting, og det ga seg direkte utslag i platesalget. Jeg gikk ikke i studio igjen på fem år. Jeg holdt på å miste fotfestet – og det innrømmer jeg villig.

Men Cohen tok seg sammen og skrev noen av sine beste sanger. Men Jennifer Warnes' «Famous Blue Raincoat» skrev han et nytt kapittel i sin egen selvbiografi.

– Jeg blir alltid fascinert hvis noen andre spiller inn mine låter. Særlig hvis de er på fremmede språk. Jeg har hørt sangene mine på finsk, japansk og polsk. Utrolig. Men Joe Cockers versjon av «Bird on a Wire» er favoritten min. Den mannen er en av de beste vokalistene verden har sett.

ELVIS
– Spiller du «Bird On a Wire» selv fremdeles?

– Det hender, men jeg har gjort den om til en country/gospel-sak. Det er ikke alltid mine gamle sanger fungerer i konsertsammenheng lenger. Når de gjør det er det fantastisk, men når de ikke gjør det hadde det vært best å la være. Jeg har forresten planer om å synge en Elvis-låt på scenen snart.

– ???

– Jeg var kjempefan av Elvis! Var i byen før i dag og kjøpte en samle-LP av mannen. Snart får du høre meg synge «Don't» og «Are You Lonesome Tonight» – men ikke på plate. Stemmen min er for dyp. 20.000 sigaretter har ført stemmeleiet mitt tre-fire hakk for langt ned.

Artikkeltags