Mannen bak Kaizers-masken

I 2012 møtte BA bergenseren Helge Risa ombord i seilbåten sin. Den kristne trebarnsfaren gjemmer seg normalt bak en maske på scenen.

I 2012 møtte BA bergenseren Helge Risa ombord i seilbåten sin. Den kristne trebarnsfaren gjemmer seg normalt bak en maske på scenen. Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

Den halvsprøe musikeren bak gassmasken i Kaizers Orchestra er egentlig en kristen trebarnsfar. I kveld står han på scenen på Koengen.

DEL
  • Dette er en redigert versjon av et portrettintervju som sto på trykk i BAs papirutgave 29. september i fjor.

Når Helge Risa på scenen, sjekker hva han har i stresskofferten og passer nøye på at lampeskjermen på lampen på orgelet står helt beint.

Med sin legendariske gassmaske på, er det kanskje ikke så lett å forstå at 38-åringen fra Bergen er en usedvanlig jordnær og temmelig vanlig fyr.

– Jeg liker godt å spille en rolle på scenen. Men den jeg er der er langt unna den jeg er i virkeligheten, smiler Risa.

Han er født og oppvokst på Flesland, og gikk på Liland og Ytrebygda skoler med far som var lærer og mor som var musikklærer, men egentlig mest husmor.

STARTET PÅ LÆRERSKOLEN

Så hva var vel mer naturlig enn at nest yngstemann av fire fant veien til musikklinjen på Langhaugen og lærerskolen på Landås?

– Jo, man kan kanskje si at det lå i kortene at jeg skulle bli lærer og drive med musikk, smiler han.

Likevel var det ingen som for drøyt ti år siden kunne spå den enorme suksessen bandet som først het «Blod, snått & juling» og deretter Gnom, skulle få.

– I dag er jeg sjeleglad for at jeg var den eneste Janove Ottesen kjente som spilte piano og orgel, ler han.

Nå kan Risa se tilbake på ti-tolv eventyrlige år med fantastisk platesalg, hundrevis av konserter i inn- og utland og trofaste fans.

– Jeg har vært utrolig heldig som er en del av dette, jeg er veldig glad for at livet mitt ble som det ble, sier han ettertenksomt.

FRILUFTSMENNESKE

Vi har tatt turen til Stavanger for å møte bergenseren med litt mer striledialekt enn man skulle tro at man fikk på Flesland.

Han skylder på en far fra Lindås og en mor fra Sunnfjord. Uansett har han bodd de siste elleve årene i Stavanger, selv om Bergen fortsatt regnes som Kaizers fødeby. Bandet hadde sitt utspring fra Lærerhøgskolen på Landås.

For den som synes det er rart at de ikke har sett mer til Helge Risa i media de siste ti årene, har det sin naturlige forklaring.

– Jeg er jo den litt mystiske skikkelsen bak gassmasken, og frontfigurene Janove Ottesen og Geir Zahl tar seg jo fint av promotering og intervjuer.

Helge Risa vil gjerne ha oss med på tur i seilbåten og gjøre intervjuet der. Det er sol fra blå himmel i Stavanger denne dagen, og Risa møter oss med fleecejakke og kjeledress utenpå smokingen og med gassmaske i vesken.

– Jeg elsker å være ute, jeg er et skikkelig friluftsmenneske. Da jeg var yngre orket jeg ikke være inne når det var sol. I dag er det perfekt for seiling, smiler han fornøyd.

Rutinert bakker han sin Bavaria 32, for øvrig uten annet navn enn «Seglbåten», ut fra en lånt båtplass like ved Viking Stadion.

SJELDEN GJENKJENT

Lite eller ingenting ved Helge Risa vitner om at han lever av å være popstjerne.

– Hehe, jeg er vel neppe den typiske artisten, og jeg blir sjelden gjenkjent på gaten. Men når vi spiller og publikum hyler av full hals når jeg kommer på scenen, da føler jeg meg jo som en stjerne.

Risa myser mot solen og spør når fotografen vil at han skal ta masken på. Det skal i alle fall ikke stå på Risa hvorvidt vi får gode bilder eller ikke.

– Jeg tenkte det var kult å ta bilder i båten, i tillegg til at det selvsagt er kjekt å komme seg ut på sjøen på en dag som denne.Helge Risa smiler igjen.

SPESIELT UNIVERS

I 2003 uttalte han i et intervju i Fanaposten at han var uforberedt på den enorme suksessen bandet allerede da hadde fått. Noen av bandmedlemmene drømte om ti tusen solgte plater, men det lo mange av.

Fasiten ti år etter, viser over hundre tusen solgte eksemplarer av debuten «Ompa til du dør».

Bandets underlige lydbilde med oljefat og pumpeorgel representerte noe nytt. I tillegg sang de på «jærsk», og tekstene var et kapittel for seg. Låtskriver Janove Ottesen skapte sitt eget surrealistiske univers med særegne karakterer som Mr. Kaizer, Constanse, og Dr. Mowinkel.

Summen av alt dette tok nordmenn med storm på begynnelsen av 2000-tallet.

– For ti år siden så jeg ikke for meg at vi skulle holde på så lenge som vi har gjort. Men nå tror jeg vi kan holde på med Kaizers til vi blir gamle.

– Og når er du gammel?

– Tja, når jeg er 60, kanskje?

HELGE OMEN

Det var slett ikke gitt verken at bandet skulle få sin store suksess, eller at Helge Risa skulle bli en del av den. Før «Ompa til du dør» ble spilt inn i 2001, vurderte Risa seriøst å gi seg i bandet.

– Jeg synes ikke konsertene var så kjekke, det var lite folk og masse arbeid. Det var mye reising, og det var rett og slett ikke gøy nok til at jeg ville fortsette, sier Risa.

Trebarnsfaren er personlig kristen og drakk heller ikke alkohol på den tiden.

Kombinasjonen med mørke kneiper, øl backstage og til tider tekster han ikke kan stå inne for, gjorde at Risa lurte på om han heller skulle finne på noe annet å drive med.

– Men jeg føler vel aldri at jeg at jeg har gått på akkord med meg selv i bandet, selv om jeg ikke alltid får forståelse for troen min.

Sammen med trommis Rune Solheim, ber Risa før bandet før de skal spille og før de skal ut og reise.

– Det er ikke alltid de andre forstår det når jeg protesterer på noen av tekstene våre, men jeg velger å tolke dem på en annen måte enn de kanskje er tenkt, sier Risa.

At han har fått scenenavnet Omen, var heller ikke lett å svelge i starten.

– Men det betyr varsel, og da velger jeg å tenke at jeg er en som varsler om noe positivt.

Og Risa er overbevist om at alt som har skjedd de siste ti årene ikke er tilfeldig.

– Jeg er helt sikker på at vi har med oss en der oppe som vil oss vel og som har hjulpet oss på veien.

– SOVER HELE TIDEN

Over oss suser et helikopter, og en motorbåt raser forbi i retning Stavanger sentrum.

Risa insisterer på at seilet må opp, kan det ikke kalles seiling.

På spørsmål om han kunne kjøpt den store seilbåten på lærerlønn, trekker han litt på skuldrene.

– Tja, jeg bruker ikke så mye penger på bil, og dette er en billig hytte. Dessuten er jeg ganske sparsommelig, det har jeg alltid vært. Men jo da, det har vært ganske greit økonomisk med Kaizers de siste årene.

Og selv om bandet går inn i selvpålagt pause om etter lørdagens konsert på Koengen, ser Risa for seg at han verken skal «drive dank» eller jobbe som lærer igjen. Et yrke han for øvrig bare virket i et halvt år før suksessen med Kaizers tok av.

– Hehe, nei, jeg tror ikke jeg blir lærer igjen. Jeg bare sovner hele tiden!

– Sovner?

– Ja, du aner ikke hvor mye tid jeg tilbragte sovende på lesesalen. Jeg lurer faktisk på om jeg har et snev av sovesyke!

LEGENDARISK KONSERT

– Lager du musikk selv?

– Nei, i grunnen ikke. Og det er først og fremst fordi jeg aldri blir fornøyd. Jeg har prøvd litt, men jeg har som målsetting at hvis jeg skal lage musikk, så skal det være noe helt

nytt, noe ingen har hørt maken til. Og det er ikke så lett ...

Når Risa blir bedt om å tenke tilbake på sine år bak orgelet i Kaizers, smyger det seg et smil frem i ansiktet hans.

– Det har vært eventyrlige år. Vi har opplevd enormt mye, og vi har fantastiske fans, sier han og tenker tilbake.

– Den mest legendariske konserten jeg kan huske, er tilbake i 2000 eller 2001 i Egersund. Mange har skrytt på seg at de var der, men det var bare fire-fem tilhørere.

Trommisen vår spilte i et annet band som han prioriterte akkurat denne kvelden, så vi fordelte trommene mellom oss andre i bandet. Det ble så som så, kan du si!.

Artikkeltags