Trout spiller for livet

Walter Trout (64) så døden i øynene. Men takket være fansen som samlet inn penger og en vellykket levertransplantasjon er gitaristen nå tilbake med ny plate.

Walter Trout (64) så døden i øynene. Men takket være fansen som samlet inn penger og en vellykket levertransplantasjon er gitaristen nå tilbake med ny plate. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

– Jeg takker min kone, og jeg takker mine fans. Uten dem hadde jeg ikke vært her, sier Walter Trout.

DEL

MUSIKKOm et par uker kommer hans nye plate, med den talende tittelen «Battle Scars». Det er en samling sanger han laget etter at han kom til hektene etter fjorårets levertransplantasjon.

– Jeg var på vei inn i døden. Alle, til og med min kone, hadde gitt opp håpet. Jeg kunne se det i øynene hennes der hun satt ved sykesengen min, forteller han åpenhjertig på telefon fra hjemmet i Huntington Beach i California.

– Jeg var så syk at huden bokstavelig talt forsvant på deler av kroppen min. Det er utrolig at jeg sitter her og snakker med deg.

Samlet inn penger

En viktig årsak til at 64-åringen fortsatt er blant oss er hans mange fans og støttespillere.

Trouts danske kone, Marie startet en innsamlingsaksjon på Facebook for å prøve å samle inn penger til en levertransplantasjon.

Resultatet var 240.000 dollar, som tilsvarer drøye to millioner norske kroner etter dagens kurs.

– Du må ha mange venner?

– Ja, jeg kan ikke få sagt ofte nok hvor takknemlig jeg er. Det eneste jeg kan gjøre for å gi noe tilbake er å spille og synge så godt som jeg bare kan for mine fans. På hver eneste konsert resten av livet, sier Walter Trout, og legger tenksomt til:

– Både jeg og min kone syntes det var vanskelig å sette i gang og samle inn penger til en operasjon. Men vi hadde ikke noe valg. Siden Marie er dansk statsborger, vet jeg hvordan deres helsesystem fungerer i Skandinavia.

– I vårt «fucked up-system» i USA er det ikke slik. Her går mange folk personlig konkurs om de blir syke og trenger en operasjon.

Sanger fra sykesengen

Det tok sin tid etter operasjonen i mai i fjor før han ble sterk nok til å hente frem gitaren.

– Jeg prøvde å lage noen låter. Men det ble elendige greier med klisjefylte tekster. Jeg fikk det rett og slett ikke til, innrømmer han.

– Så sa Marie at jeg kanskje skulle prøve å dykke ned i sorgen og smerten som jeg hadde gjennomlevd. Det var tøft, men det utløste også et skred av låter. Faktisk skrev jeg seks sanger i løpet av én dag.

– Flere er veldig personlige, knyttet til mine egne følelser og tanker om hvor skjørt livet er. «Omaha» er en slik sang, «Please Take Me Home» en annen.

Minner fra Bergen

Etter konserter i Nord-California og Alaska, setter Walter Trout og hans band kursen for Europa. To konserter er satt av til Norge på den månedslange turneen, men ikke i Oslo eller Bergen. Det er Harstad og Tromsø som får besøk denne gang.

– Jeg kommer gjerne tilbake til Bergen, det er bare å booke meg. Jeg er klar, humrer han på telefonen.

Gitaristen med fortid i Canned Heat og John Mayall's Blues Breakers, var her med eget band tidlig på 1990-tallet. Men det er et annet bergensbesøk som vekker flest minner.

Da var Sigfred «Siggy» Bårdsen, tidligere bassist i Rhytmic Six og en sentral fyr i byens musikkmiljø, med på å booke John Mayall's Bluesbreakers til en konsert på det gamle Studentsenteret.

– Jeg var tørrlagt alkoholiker. Konserten var 6. mars, på min bursdag. Jeg mener at det var i 1988 da jeg fylte 37 år. «Siggy» og jeg hadde avtalt at han skulle gi meg en flaske Jack Daniels på scenen.

– De andre i bandet ble helt hvite i ansiktet da jeg styrtet ned det de trodde var whisky. Men «Siggy» hadde fylt flasken med te, ler han. 

Artikkeltags