Terningkast 5: Ta imot brevene fra Nathalie!

Nathalie Nordnes (07.11.2008).

Nathalie Nordnes (07.11.2008). Foto:

Artikkelen er over 9 år gammel

«Letters» består av historier som blir bedre for hver gang vi hører dem.

DEL

Som tittelen antyder, er tekstene på Nathalie Nordnes' nye album en samling fortellinger og betraktninger.

Det som gjør dette grepet ekstra interessant, er at Nordnes ikke bare benytter muligheten til å gi tekstene ulike fortellerstemmer. «Brevene» er også sendt fra ulike steder og tidsepoker.

I Nantucket, Massachusetts går en kvinne i 1844 og venter på mannen som ikke har returnert fra den farlige hvalfangsten. I 1918 i Flandern i Belgia er krigen over, men en sykepleierske velger å ikke ta toget tilbake til kjæresten. I Berlin i 1932 skifter de politiske strømningene igjen. I New York i 1981 forfølger en kvinne en mann.

Nathalie Nordnes viser seg som en sterk historieforteller, som rasjonerer med virkemidlene og som med enkle, men elegante grep makter å være både direkte og bildeskapende.

ANDRE STEMNINGER: Musikalsk har hun også tatt gode grep. Ikke slik å forstå at du ikke vil kjenne igjen Nathalie Nordnes på hennes tredje album. Hun er fremdeles forankret i lett tilgjengelige ballader. Men der hun før etter min mening hadde en tendens til å stå for flink, men motstandsløs pop, har Nordnes nå – i alle fall tidvis – oppsøkt andre stemninger.

Klarinetter, banjo, trekkspill, skramlete trommer og klokkespill får prege lydbildet – selvsagt sammen med Nordnes' pianospill.

«Letters» er i stor grad spilt inn i Italia med produsent og trommeslager Rob Ellis, som tidligere har jobbet med blant andre PJ Harvey, Marianne Faithful og Madrugada. Han skal ha mye av æren for den litt skakke, men samtidig tidløse, såre og organiske stemningen som gjennomsyrer albumet – fra den dempete kabaretstemningen i «Yes It Is», til gitaren som ligger som en skremmende stemning i bakgrunnen på stalker-historein «When Will You Tell Her It's Over?».

GODE BIDRAG: Produsent og multiinstrumentalist Kato Ådland gir også gode bidrag. Særlig melankolske «The Last Song For You», hvor Nordnes omfavner ideen om 1950-60-tallsballader og lengsler som en kvinnelig Richard Hawley, er vakker og gripende.

«Letters» har flere likhetstrekk med Julian Berntzens «Waffy Town». Bertnzen er da også gjestevokalist på nydelige «Edie» – en hyllest til den amerikanske modellen Edie Sedwick, som spilte i flere av Andy Warhols filmer på 60-tallet, hadde et nært forhold til Bob Dylan og som døde bare 28 år gammel.

Eneste feilskjær er etter min mening den munnspillmuntre, men vimsete uptempo-låten «Morgan», hvor Nordnes' stemme blir altfor søt og tekkelig. Bortsett fra den består

Låter å laste ned: «Edie», «When Will You Tell Her It's Over?», «The Last Song For You».

Artikkeltags