For dette var et gammelt rockelag som kunne spilt de fleste ungdomsband av banen.

«Last year I was 21, I wasn't having a lot of fun», synger Iggy i «1969» på debutalbumet «The Stooges». Den tiden er åpenbart forbi.

For fyren med den elastiske barberbladkroppen, var rene sprettballen på scenen. Han var spastisk i alt han foretok seg, spyttet inn i mikrofonen, hoppet ut til publikum, stagedivet, to ganger i glasnummeret «I Wanna Be Your Dog» – og beviste tydelig at heroinkjøret ikke har tatt knekken på ham.

På «Real Cool Time» inviterte han alle publikummerne opp på scenen, 10-15 tok sjansen. Og det var sa den blonde damen befølte Iggy på hans edle deler, uten at hovedpersonen lot seg stresse av det. Det ble rene bygdekvelden, allsang og ølsprut, for bandet dro i gang en annen klassiker, «No Fun», mens Iggy hang rundt fansen fra Bergen. Hvem andre tør dette i 2006?

The Stooges – med brødrene Asheton på trommer og gitar, samt bassist Mike Watt – blir naturligvis litt statister. Men dette er gutter som oppfant punken, så stort råere og mer stødig får du det ikke. De leverer det naturlige underlaget til Iggys unike showmanship på scenen.

Lyden i Bergenshallen var også overraskende god og klar. Det eneste som kan trekke litt ned, er mangel på genuin spontanitet. For rekkefølgen på låtene som ble spilt, var identisk med rekkefølgen på DVD-en «Live In Detroit», som ble spilt inn i 2003. Og vi kjente igjen mange av positurene.

Men for fansen er dette flisespikkeri.