Nå kan du sjekke om tipp-tipp-tipp oldefar var med i Strilekrigen

Nå kan du søke på nett og finne ut om du har slektninger som var med i Strilekrigen. Disse blide strilene er nok ikke så krigersk, men ble fotografert på Torgdagen i 2009.

Nå kan du søke på nett og finne ut om du har slektninger som var med i Strilekrigen. Disse blide strilene er nok ikke så krigersk, men ble fotografert på Torgdagen i 2009. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Lurer du på om noen i slekten var med i Strilekrigen i 1765? Nå kan du søke på nett og finne det ut.

DEL

– Dette er jo kjempespennende for alle som driver med slektsforskning, sier universitetsbibliotekar Bjørn-Arvid Bagge om det store personregisteret som ble lagt ut på nettet på fredag. Arkivet er søkbart og inneholder over 2500 personnavn og adresser til bønder fra Strilelandet. 

– Dette er navn på de bøndene som fikk tilbakebetalt skatten de hadde betalt til myndighetene, etter oppløpet som på mange måter kulminerte 18. april 1765, altså for 250 år siden.

Registeret er en del av en større digital utstilling om Strilekrigen som Bagge utviklet sammen med Kenneth Bratland og Yngve Nedrebø ved Statsarkivet, Eyvind York ved Universitetet i Bergen og Strilekrigsentusiast Svein Eide. 

Opprør

Da det banket på døren til stiftamtmann Ulrik von Cicignon i morgentimene på denne datoen for 250 år siden hadde det ulmet lenge.

– Strilekrigen var en protest mot ekstraskatten som ble innført i Danmark-Norge i 1762.

I Danmark var skatten på en riksdaler mindre problematisk, mens i Norge ble de ulike regelendringene tilknyttet skatten så mange at ingen til slutt visste hvordan skatten egentlig skulle være.

– I tillegg ble skatten krevd inn med svært hardhendte metoder, og det var også ganske vilkårlig hvem som måtte betale skatten, konstaterer Bagge.

Bøndene fikk levert klagebrev til kong Fredrik 5. den 1. mars og var lovet svar fra kongen innen seks uker. Da svaret ikke var kommet samlet 2000 strilebønder seg i Bergen sentrum og dro for å konfrontere von Cicignon i hans bolig i Stiftsgården (Hagerupsgården).

– Strilene ville gjerne se forordningen der skatten var beskrevet, for det verserte falske forordninger, blant annet en som sa at det var kun de som hadde 300 riksdaler i formue som skulle betale skatten, beskriver Bagge.

Bøndene fikk ikke se forordningen og dro like godt stiftamtmannen og fogden ut på gaten og rundjulte dem.

– Det endte med at von Cicignon lovet bøndene at de skulle få tilbakebetalt skatten allerede fra neste dag, noe de også fikk.

Etterspillet

Etter opprøret sendte myndighetene i Bergen brev til kongen og ba ham sende soldater, for «byen var besatt av bønder».

– Kongen sendte soldater, men også en undersøkelseskommisjon for å finne ut av hva som egentlig hadde skjedd.

Undersøkelseskommisjonen fant ut at både de lokale myndighetene og bøndene hadde gjort feil i i forbindelse med strileopptøyene. Samtidig kunne de ikke la bøndene slippe unna å ha angrepet offentlige myndigheter. Fire bønder ble først dømt til døden, for senere bli benådet til livsvarig fengsel.

– Bortsett fra at en av dem døde i fengselet var det ingen av dem som sonte mer enn tre, fire år.

Strilekrigen i Bergen førte til lignende oppløp både i Sogn og Ryfylke.

– Til slutt ble ekstraskatten avviklet i Norge i 1772, mens den ble værende i Danmark helt til 1812, avslutter Bagge.

Her kan du sjekke om noen i din slekt var med i Strilekrigen.  

Her finnes en stor digital utstilling som inneholder «alt» du trenger å vite om Strilekrigen i Bergen i 1765.