Nå ser vi hvor sårbare disse tjenestene er

– Vi har et klart potensial for forbedring i norsk eldreomsorg, på flere områder, skriver professor Frode F. Jacobsen. Han mener koronapandemien viser tydelig hvor tiltakene må settes inn. Illustrasjonsfoto:  Rune Johansen

– Vi har et klart potensial for forbedring i norsk eldreomsorg, på flere områder, skriver professor Frode F. Jacobsen. Han mener koronapandemien viser tydelig hvor tiltakene må settes inn. Illustrasjonsfoto: Rune Johansen

Av

Koronasituasjonen viser behovet for en storslagen nasjonal dugnad og en egen krisepakke for norsk eldreomsorg.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Den pågående koronapandemien viser to viktige sider ved hvordan sykehjemmene takler situasjonen: Strategi og utstyr for å takle smitten, og den generelle situasjonen når det gjelder kompetanse og ressurser i sykehjemmene. Det første får mye dekning i norske massemedia for tiden, mens det siste, ressurssituasjonen til daglig, er minst like viktig.

Godt smittevern krever kompetanse. Når det gjelder formell kompetanse hos personalet, varierer norske sykehjem en del. Det krever god bemanning, og også her stiller sykehjemmene ulikt. En heltidskultur der man unngår at mange går i småstillinger minsker smitterisikoen fordi den enkelte beboer er i kontakt med færre ansatte. Eldre i sykehjem er særlig sårbare for smitte og for å utvikle et akutt og alvorlig sykdomsforløp. Vår innsats for disse er en innsats for at eldre som har bidratt et langt liv til samfunnet vårt skal få en god og verdig siste del av livet. Det er også en innsats for hele samfunnet, siden smitte i sykehjem også kan bre seg utenfor sykehjemmene. En nasjonal dugnad for eldreomsorgen vil først og fremst være en dugnad for våre skrøpeligste eldre, men også for hele samfunnet.

Mange land vi har forskningssamarbeid med (for eksempel Canada, Storbritannia, USA, Tyskland) har færre helsearbeidere per beboer, lavere andel ansatte med formell helseutdanning og høyere grad av ustabilitet ved at folk blir kortere tid i stillingene. Sammenliknet med mange andre land, er det i Norge i utgangspunktet ingen lønnsforskjell mellom ansatte i sykehjem/hjemmetjenester og sykehus, en faktor som bidrar til å holde på personale i omsorgstjenestene. Det store flertallet av beboerne har enerom, en stor fordel med den pågående pandemien, men fjernt fra virkeligheten i mange andre land vi kan sammenlikne oss med.

Likevel har vi et klart potensial for forbedring i norsk eldreomsorg, på flere områder. For eksempel viser forskning at opplevelse av ensomhet og mangel på meningsfull hverdag er et stort problem for mange eldre, både eldre som bor på sykehjem og de som mottar tjenester i eget hjem. Pandemisituasjonen med isolasjon- og karantenetiltak vil forsterke dette problemet. En relativt stor andel av dem som dør av koronaviruset i Norge er eldre som dør i sykehjem. De ansatte i sykehjemmene viser virkelig en stor innsats i denne tiden. Mange ansatte opplever likevel at de trenger mer ressurser enn de har og noen helsearbeidere opplever at deres liv og helse settes på spill på grunn av ressursmangel og for dårlige rutiner for smittevern. At omtrent en tredjedel av sykepleiere rapporterer dette i en ny spørreundersøkelse fra Norsk sykepleierforbund gir grunn til stor bekymring.

(Fortsetter under bildet)

Frode F. Jacobsen, forskningsleder og professor ved Senter for omsorgsforskning, HVL

Frode F. Jacobsen, forskningsleder og professor ved Senter for omsorgsforskning, HVL Foto:

En kollega fra den kanadiske provinsen British Columbia kunne fortelle at myndighetene i provinsen gjør store endringer både i hjemmetjenester og i sykehjem og ser på koronasituasjonen for å tenke nytt om satsingen på eldreomsorg, også for tiden etter pandemien. Fra provinsens helsemyndigheter uttales det at «vi skal nå satse på helsearbeidere i hele og fulle stillinger og de skal betales skikkelig. Det skal være slutt på tiden der folk må arbeide på flere sykehjem for å få endene til å møtes. Vi skal satse på fullstendig reformerte hjemmetjenester som skal inkludere gode måltider for alle».

Koronapandemien gir oss en anledning til å tenke nytt om våre tjenester til eldre. Kanskje det gir oss en mulighet for en ny og forbedret innsats? Måten den rammer eldre i sykehjem på viser behovet for å styrke den medisinske og helsefaglige kompetansen blant de ansatte. Både den demografiske utviklingen og en politisk styrt utvikling der eldre syke og andre skrives tidligere ut av sykehus enn før, gjør det nødvendig med en større beredskap og styrket bemanning og fagkompetanse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Pandemien anskueliggjør hvor sårbare disse tjenestene er, og i særlig grad tjenestene til eldre. Mange deltidsstillinger betyr et større antall personer som den syke møter og dermed øker også smittefaren, og en allerede presset sektor når det gjelder personelldekning presses ytterligere nå.

Pandemien setter også søkelys på behovet for et stabilt personale som har tilstrekkelig tid, trygghet og ressurser til å gi beboerne en meningsfull hverdag og minske ensomhet, ikke bare hos dem som er i sykehjem, men også hos de som bor hjemme og får hjemmetjenester. Som nevnt er opplevelse av ensomhet et stort problem både hos hjemmeboende og beboere i institusjon, en situasjon som forverres med pandemien.

Det satses mye på en såkalt Marshall-hjelp til næringslivet, en hjelp som er høyst nødvendig i dagens situasjon. Et økonomisk løft er sårt tiltrengt, ikke bare for næringslivet, men også for norsk eldreomsorg. Nå kan det være tiden også for å tenke en storslagen nasjonal dugnad og en egen krisepakke for norsk eldreomsorg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken