Det utrolige uret

Erik Ødegaard ved det astronomiske Sørnesuret på Borgarsyssel Museum i Sarpsborg.  Det mest kompliserte og finurlige mekaniske urverk i verden, mener urmakermesteren.

Erik Ødegaard ved det astronomiske Sørnesuret på Borgarsyssel Museum i Sarpsborg. Det mest kompliserte og finurlige mekaniske urverk i verden, mener urmakermesteren. Foto:

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Verdens mest kompliserte og avanserte astronomiske ur er norsk. Fagmannen bak er selvfølgelig også norsk.

DEL

(Siste) Det mekaniske mesterverket ble laget av faglært elektriker og bygdegeni Rasmus Jonassen Sørnes (1893-1967) fra Sola på Jæren.

Urverket, som fagfolk uten å nøle omtaler som det mest avanserte i verden, finner du på Borgarsyssel Museum i Sarpsborg.

Allerede som barn viste Sørnes uvanlige evner som konstruktør, blant annet ved å lage en elektrisk drevet vannpumpe til foreldrenes gård, og sin egen forbrenningsmotor.

I 1922 bygget han en radiosender og sendte jevnlig ut lokale nyhetsmeldinger. Etter hvert laget han også sin egen traktor med utgangspunkt i en personbil av merket Adler, Norges første modelltog og en solcelledrevet signalstyremotor for fyr.

Verdensberømmelse

Utover fagbrevet som elektriker, hadde imidlertid Sørnes en ganske begrenset formell utdannelse. Helt på egenhånd satte han seg inn i fag som matematikk, fysikk og astronomi.

Den akademiske kunnskapen gjorde ham etter hvert i stand til å konstruere urverk som senere skulle gi bondegutten fra Sola verdensberømmelse i flere fagmiljøer.

Et astronomisk ur er svært komplisert, med sine mange tallskiver, visere og andre innretninger som gir opplysninger om sol, måne, planetene, stjernehimmelen m.m.

Sørnes bygget i alt fire slike ur. Det første ble påbegynt i 1935, etter at han få år tidligere kom til Jeløy Radio i Moss som tekniker, radiomekaniker og instrumentmaker.

Perfeksjonist

Arbeidet tok et par år, men Sørnes var ikke fornøyd med resultatet. Etter ytterligere ti år var det andre uret ferdig, men heller ikke det ble som perfeksjonisten ønsket.

Det ble derimot ur nummer tre, som sto klart etter nye 11 år. Det er dette uret som nå befinner seg i glassmonter på museet i Sarpsborg.

Uret er så komplisert og har så mange mekaniske bevegelser at det er vanskelig å beskrive. Det har blant annet to globuser; jordkloden med sin daglige og årlige bevegelse, samt en stjerneglobus som viser de gamle stjernebildenes plassering.

I tillegg til å vise korrekt normaltid, stjernetid og verdenstid, viser uret planetenes gange rundt sola, lokal soloppgang og solnedgang, solas, jordas og månens rotasjoner, månens faser, sol- og måneformørkelser, flo og fjære, den 11-årige syklus av solflekker og mye mer.

Alt med pinlig nøyaktighet.

Utrolige korrigeringsverk

Både månen og sola har en noe ujevn gange over himmelen. Derfor har uret en rekke korrigeringsverk som påvirker viserne slik at de til enhver tid viser rett posisjon og tid. Blant annet en innebygd korreksjon for Polarstjernens bevegelser som utføres med én omdreining hvert 26.000. år!

Man kan stille klokka ti år tilbake og se hvordan planetenes plassering var i forhold til hverandre på dette tidspunktet.

På urets bakside ser vi et kalenderverk som tar hensyn både til ulike dagtall i månedene og til skuddår; justert for den 400-årige skuddårsperioden. Dette finnes knapt i noen andre mekaniske verk og er uvanlig selv i dagens mest kompliserte ur.

Attraksjon i Chicago

Sørnes sitt fjerde og siste astronomiske ur sto ferdig i 1967, samme år som han døde. Fram til 1999 var dette utstilt i Time Museum i Rockford, Illinois, før det senere ble en av hovedattraksjonene i Chicago Museum of Science and Technology. Da museet ble nedlagt i 2004, ble uret solgt til en anonym kjøper på en Sotheby-auksjon for nærmere tre millioner norske kroner!

– Jeg har sett dette uret i USA. Rent arkitektonisk er det kanskje flottere, men uret i Sarpsborg er faktisk enda mer komplisert og finurlig laget, sier lederen for Fagurmakerne i Norge, Erik Ødegaard.

Mest avansert i verden

Urmakermester Ødegaard er den i Norge som kjenner best til Sørnesurene, og mener at det knapt finnes noe mer avansert i hele verden.

– Hans konstruksjoner er i seg selv fantastiske. Det blir enda mer utrolig når vi vet at Sørnes egenhendig også laget alt han trengte av verktøy og maskiner, inkludert en pantograf til gravering av urskiver og globuser, forteller Ødegaard.

Alt foregikk i et lite verksted som Sørnes innredet i sin hage på Jeløya i Moss. Deler av dette verkstedet kan også sees på Borgarsyssel Museum, sammen med en rekke andre produkter fra geniets hånd.

Nektet lærlingplass

Rasmus Sørnes ble aldri faglært urmaker. Han fikk faktisk avslag på en søknad om å bli lærling, med bakgrunn i at han ble betraktet som en bonde og hadde alt for klumpete hender!

Dette skapte muligens en bitterhet som fulgte ham gjennom livet. I hvert fall skal han ved en anledning ha uttalt at «han skulle vise disse urmakerne at han kunne lage noe de selv ikke kunne!» Det løftet ble i sannhet innfridd!

Sønnen, 85-årige Tor Sørnes, har skrevet en biografi om sin far: «Klokkemakeren Rasmus Sørnes». Oppfinnsomhet må ligge til familien, for samme Tor er mannen bak en av ytterst få norske verdenspatenter, Ving-Card-kortet som i dag brukes verden over som nøkkelkort i blant annet hoteller. (ANB)

Artikkeltags