Han viser til en fersk undersøkelse som gjennomført av Lederne. Mens ledere i Akershus tjener 110 prosent over lønnsgjennomsnittet, befinner Hedmark-ledere seg i motsatt ende av skalaen.
Dette kommer fram i den årlige undersøkelsen Norsk Ledelsesbarometer, som er utført blant 3.460 ledere og mellomledere over hele landet.
Forbundsleder Jan Olav Brekke i Lederne mener lønnsforskjellene i stor grad skyldes konkurranse om arbeidskraften i de større fylkene:
– Målingene våre avslører at de mest befolkningsrike fylkene huser Norges best betalte ledere, sier han.
Stor bedrift = høy lønn
Undersøkelsen avdekker også en klar tendens til at lederlønningene øker i takt med bedriftens størrelse.
Lederlønnen i en bedrift med 1-10 ansatte ligger i snitt på 435.000 kroner, mens en leder i en bedrift med over 1.000 ansatte i snitt tjener 666.000 kroner i året.
Konkurranse
Brekke mener at det er en naturlig sammenheng mellom bedriftens størrelse, hvor den ligger i landet og hva lederen tjener.
– I befolkningsrike fylker er det naturlig nok flere arbeidsplasser og større bedrifter. En konsekvens av dette er økt lønn fordi konkurransen om de beste hodene er hardere. I tillegg har de store selskapene større inntjening, som gir bedre lønnsevne, sier han.
Høyere kostnader
Forbundslederen understreker at det ikke bare er lederlønninger som er på topp i de mest befolkningsrike fylkene.
– Kostnadsnivået er ofte i øvre del av skalaen i fylker med høy befolkningstetthet, sier han.
Lønn som fortjent?
Derimot ser ikke Brekke nødvendigvis noen sammenheng mellom dyktighet og lønn.
– Vi har mange gode ledere som ikke ligger på lønnstoppen. Lønnen er et resultat av konkurransesituasjonen der bedriften ligger, og de årlige lønnsøkningene kommer som en følge av det, sier han, og legger til at det er spesielt naturlig at sjefer med stort personalansvar får høyere lønn. (ANB)