Det mener de i alle fall lederne selv, ifølge en undersøkelse fra arbeidstakerorganisasjonen Lederne.
Forbundsleder Jan Olav Brekke sier undersøkelsen tyder på at det er blitt for mye detaljstyring ovenfra, og at særlig mellomledere havner i en skvis mellom toppledelsen og andre ansatte.
Årsaken er at rapporteringsrutinene i landets bedrifter og organisasjoner styrer stadig mer av mellomledernes arbeidstid.
Umyndiggjort
Brekke tror problemet med overrapportering er størst i store virksomheter, men at det her kan bidra til umyndiggjorte og demotiverte ansatte.
– Vi ser tendenser til et et system der alle har spesialiserte oppgaver som skal rendyrkes. Dette er skremmende, sier han.
– Rapportering er nødvendig i store selskaper, men benyttes i altfor stor grad som et styringsverktøy, understreker Brekke.
Han får støtte av Alf Inge Stiansen i rådgivningsfirmaet NLP Leadership, som mener toppledelsen må gjøre en grundig vurdering av hvor mye rapportering som faktisk må til for å oppnå bedriftens mål.
– I mange selskaper er det langt mer rapportering enn nødvendig, og mange mellomledere har havnet i en situasjon der de rapporterer seg i hjel, sier Stiansen.
Tidstyv
Både Brekke og Stiansen mener gode relasjoner og tillit er viktig for å skape optimale resultater i bedriften.
– Det må være samsvar mellom ansvar og muligheten til å påvirke det du har ansvar for. Dessverre er situasjonen at mange mellomledere ikke får myndighet til å styre i forhold til det ansvaret de er tildelt, sier Brekke.
Stiansen mener det er viktig å forankre det ledere måles på i hele organisasjonen.
– Oppleves ikke det man måles på som relevant, blir resultatet at de ansatte ser på rapporteringen som en unødvendig og irriterende tidstyv, sier han.
Norsk Ledelsesbarometer
Undersøkelsen om overrapportering er en del av Norsk Ledelsesbarometer som sendes ut til alle Ledernes medlemmer via e-post.
I 2009-undersøkelsen deltok 3150 av Ledernes medlemmer i undersøkelsen.
Norsk Ledelsesbarometer er utført av De Facto kunnskapssenter for Lederne. (ANB)