Er hjernen din ute av form, er ferien et ypperlig utgangspunkt for å begynne treningen.
Risiko for demens og Alzheimer henger over oss som et spøkelse som med tiden viser seg ved høylys dag for mange. Den ekle følelsen av at man ikke husker så godt lenger, kombinert med erkjennelsen av at dette gjelder for nesten alle når de blir eldre.
Lege og hjerneforsker Andreas Engvig ville finne ut om det er det mulig å påvirke aldringsendringer i hjernen ved å drive hukommelsestrening. Denne uka presenterte han doktorgraden sin i hukommelsespsykologi. Han har studert hjernen til 23 personer før og etter at de gikk gjennom et tomåneders intensivt treningsprogram for topplokket.
– Den aldrende hjernen ser ut til å være et mer livsstilspåvirkelig organ enn vi trodde før. Daglig mental hukommelsestrening har en målbar fysisk effekt på hjernen, og det er gode nyheter for dem som ønsker å gjøre noe med hjernens helse, noe jeg tror særlig mange middelaldrende og godt voksne er opptatt av, sier Engvig til NTB.
Tenk så det knaker
Engvigs forsøkspersoner gjorde det bedre på hukommelsestester etter månedene med trening. Dess større forbedring, dess større fysiske endringer i enkelte områder av hjernen, nesten slik en muskel blir synlig større ved trening.
– Hjernetrimmen har en effekt på tykkelsen av hjernebarken. Kvaliteten på nervebanene ser også ut til å bli sterkere, i hvert fall på kort sikt, sier han.
Men -han advarer folk mot å tro at det bare er å løse kryssord og sudoku i et par måneder, så er alderdommen unngått:
– For hjernen gjelder samme regel som for kroppen: Det finnes ingen magisk pille om du ønsker å holde deg i form.
Skal formen opprettholdes må det trenes jevnt og regelmessig. Det skal være så pass utfordrende at det knaker litt i hodet. Du må daglig utfordre hjernen. Det innebærer en betydelig egeninnsats. Ferien er et bra tidspunkt å begynne.
Hvor er buksa mi
Hvor la jeg nøklene? Hva var det jeg gikk ned i kjelleren for å hente nå? Det ansiktet er kjent, hvor har jeg henne fra? Mange mener hukommelsen er i ferd med å svikte dem, men Engvig har både trøst og tips:
– Særlig fra 50-60-årsalder opplever mange en følelse av dårligere hukommelse. For de fleste av dem som testes viser det seg at det faktisk står bra til med hukommelsen. Ofte er det manglende oppmerksomhet og stor grad av multitasking - delt oppmerksomhet - som er årsaken til at folk ikke får med seg ting og derfor ikke husker dem etterpå.
Prioritering
Å huske noe er en tretrinnsprosess, der man kan forbedre alle ledd. Første trinn er innkoding, andre trinn er å lagre informasjonen og tredje trinn er gjenhenting, når du trenger det du har lagret i hukommelsen. Engvig anbefaler å forbedre innkodingen ved å prioritere det du vil ha med deg, ikke fordele oppmerksomheten din på mange ting på en gang.
– Oppmerksomheten er en begrenset ressurs og fordeles på inntrykkene i omgivelsene, forklarer Engvig.
Alt som skriker etter oppmerksomhet uten å være viktig kan begrenses: Legg vekk mobiltelefon og nettbrett, skru av TV-en og be unger og andre vente på tur om nødvendig.
For lagring og gjenhenting av informasjon finnes det flere teknikker for å forbedre prosessen. Mye handler om visualisering og assosiasjoner.
Engvig innrømmer for øvrig at han selv til stadighet glemmer navn.
– Husk at andre også kan glemme, det kan jo være en idé å tørre å være ydmyk og si «beklager jeg husker ikke hva du heter».
Slik kan du trene hjernen
Tenk annerledes, gi deg selv noen nye opplevelser og kjenn at hjernen jobber litt ekstra i sommermånedene. Er du heldig får du følelsen av at tiden ikke renner vekk mellom fingrene på deg.
Hukommelsestester handler ofte om å huske ord, ansikter og tallrekker, men å trene hjernen kan være mye mer enn det. Stikkord er å bryte ut av rutiner, variere litt og tenke på nye måter.
Nye smaker, lukter og lyder skaper nye assosiasjonsmuligheter. Å lære seg noen gloser på et helt nytt språk kan bli en nyttig treningsøkt for hjernen.
God hjernetrim inkluderer også aktiviteter som sudoku- og kryssordløsing, brettspill og tid til å lese. Engvig understreker at stimulans av hukommelse og hjerne må være lystbetont om det skal ha positiv effekt.