– Jeg tror mange av dem som overlevde Utøya får reaktivert sine tanker og følelser på en slik dag. Det betyr ikke nødvendigvis at man også reaktiverer traumene, sier professor Atle Dyregrov til BA.

Han er spesialist i klinisk psykologi og arbeider ved både Klinikk for krisepsykologi og Senter for krisepsykologi ved Universitetet i Bergen.

Ble skutt etter

– Markeringene av elleveårsdagen for 22. juli viser fellesskapet og at overlevende og etterlatte har støtte fra storsamfunnet, sier Dyregrov.

I vår region skal det være markeringer ved minnesmerkene både på Sotra, Askøy og Osterøy. Hovedmarkeringen blir ved Den blå steinen i sentrum, der det blir rosenedleggelse og taler ved nestleder i Åsane Arbeiderparti og leder i LO i Bergen, Fauzia Hussein-Wiik.

Nikolas Dale Skjerping, som i dag er kommunikasjonsrådgiver i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, reiser til Oslo for å være med på de omfattende markeringene der, både i regjeringskvartalet og på Utøya.

– Jeg ser frem til å reise over. Det er alltid fint å være på Utøya, sier Skjerping.

Les også

Bare 20 ungdommer kom hjem igjen

Han ble skutt etter, men klarte å komme seg unna i en båt – fysisk uskadd.

Skjerping har besøkt Utøya mange ganger etter massakren, sist under åpningen minnesmerket på Utøyakaien i juni.

Han sier han fortsatt har de fæle opplevelsene for elleve år siden med seg hver eneste dag.

– Går greit med meg

Ruben Håvik (34) overlevde terroren på Utøya. Han er kjent med at mange sliter, men er ikke selv blant dem.

– Jeg fikk psykologhjelp i rundt ett år etter terroren. Og nå går alt helt greit. Jeg har ikke plager i det hele tatt, sier Håvik, som er blitt drosjesjåfør.

– Mange som var der blir nok påvirket når saken kommer opp i media, mener Nikolas Dale Skjerping.

Likevel har han alltid oppfordret media til å skrive.

– Ikke en naturkatastrofe

– Avisene skriver mye om responstid og helikopter. Jeg kunne nok tenke meg at dere i større grad skrev om tankegodset og den ideologien som lå bak terroren. Det er enklere å dekke konkrete ting som skjer enn de små endringene i samfunnet som utvikles over tid.

Skjerping mener også at mediene i noen grad har behandlet den grufulle terrorhandlingen som en naturkatastrofe, heller enn et planlagt angrep.

– Men dette var en vel planlagt og målrettet aksjon rettet mot AUF og Arbeiderpartiet. Det kunne media i større grad skrive om, sier Skjerping.

Vil ha det på avstand

Atle Dyregrov tror at de etterlatte og overlevende reagerer individuelt på hvordan media dekker massakren.

– Mange reagerer med ettertanke refleksjon og savn. Rundt årsmarkeringen kan dette vare én dag for noen, men for andre over flere dager. For de som har mistet nære, er tapet med livet ut.

Dyregrov tror noen av de overlevende og etterlatte vil føle seg glemt av samfunnet, og at omgivelsene ikke forstår dem.

– At noe så grusomt skjedde i Norge vil mange som ikke ble direkte berørt ikke like å tenke på. De kan unngå å tenke på terroren for å beholde tryggheten i hverdagen. De vil holde andres ulykke på avstand og kan bli ufølsomme for deres lidelse, sier Dyregrov.