– Da krigen startet, meldte jeg meg som frivillig umiddelbart. Jobben i starten gikk ut på å patruljere gatene og identifisere mennesker, i tillegg til at vi passet på at folk opprettholdt portforbudet i byen vår, forteller Smørdals mangeårige medarbeider i Cirkus Agora.

Bor fortsatt hjemme

Da Fyllingsdalen teater bestemte seg for å sende nødhjelp inn i landet og hente dem som ville bli med tilbake til Bergen, fikk Nikolay Shestopal tilbudet om å ta med seg familien og bli med. Men han takket nei.

I stedet møtte han Smørdal rett over grensen i Ukraina og tok imot nødhjelpen teateret hadde samlet inn.

– Alt er bra med familien min akkurat nå, forteller han og sender BA en video noen i gruppen hans har tatt av en angivelig ødelagt russisk tanks på veien til Kyiv. (se video under).

De bor fortsatt hjemme i huset sitt i Polonne, som ligger øst for hovedstaden Kyiv.

– Hvorfor valgte dere å bli?

– Vi vil forsvare landet vårt. Dette er landet jeg vokste opp i, og dette er vår fremtid. Jeg kunne aldri dratt til Norge vel vitende om at det er krig i hjemlandet. Jeg ville alltid vendt tilbake til Ukraina, forteller Shestopal.

Husker godt dagen invasjonen begynte

Han husker godt da russerne angrep landet i slutten av februar.

– Jeg våknet opp av bråket fra flyene over oss. Det hørtes ut som fly, og jeg frøs til, husker jeg. Først trodde jeg at det var en øvelse, men etter kort tid hørte jeg at militæret vårt var truffet rundt seks mil fra der vi bor, forteller han.

BA har kontakt med Shestopal via Telegram. En app som er kryptert, og som skal være en kommunikasjonsform som er betegnet som trygg.

Gruppen hans har blant annet lastet inn mat for å levere til soldatene som kjemper i fronten nær Kyiv.

– Vi fikk sendt noe av maten som kom fra Bergen til soldatene som trengte det. Jeg må få lov å hilse til Fyllingsdalen teater, Jørn Kvist og alle de frivillige som har stått på for Ukraina. Takk for all hjelp vi har fått. Den har vært livsviktig for oss, sier Nikolay.

– Han er gullgutten min

Jan-Ketil Smørdal savner sin nestkommanderende på sirkuset.

– Det er veldig sterke følelser mellom oss. Han er min gullgutt, kan jeg love deg. Nikolay kom til sirkuset i 2017. Med ham kom syv ukrainske teknikere, og siden har Nikolay vært fast med meg hver sesong helt til pandemien rammet alle, forteller Smørdal.

Sirkusdirektøren forteller at han var i Ukraina rett før krigen brøt ut og spurte om Shestopal ville være med denne sesongen også, som Smørdals høyre hånd.

– Jeg glemmer ikke alvoret som kom over ham da. Dette er en seriøs mann vi snakker om, forteller Smørdal og smiler.

Jan-Ketil ville hente Nikolay og familien hjem til Bergen da Fyllingsdalen teater og Tide sendte to busser til den ukrainske grensen for å ta med seg flyktninger hjem.

– Men han ville ikke. Han ville bli igjen og kjempe for landet sitt, sier Smørdal.


Jeg våkner om natten

Han har enorm respekt for valget kameraten og medarbeideren hans tok.

– Det sterkeste inntrykket jeg sitter igjen med etter at jeg kjørte over grensen og møtte dem der med nødhjelpen, var tristheten jeg så i Nikolays ansikt. Det ansiktet er jeg ikke vant til å se, og jeg klarer ikke å få det ut av hodet mitt. Jeg våkner om natten og tenker på dem, sier Jan-Ketil Smørdal.

Han har kontakt med hele sirkusfamilien hver eneste dag.

– Så snart denne krigen er over, så skal jeg ha dem alle tilbake i Bergen og sirkuset, sier Jan-Ketil Smørdal.