Sammen med familien min bor vi i et passe stort hus med en stor terrasse og en liten hage. Her har vi bodd i ett år, men i Spania har vi bodd i seks år. Vi har vurdert noen ganger å reise tilbake til Norge, ikke for alltid, men i denne koronaperioden fordi vi synes det var skremmende å oppleve forskjellen på hvordan politikerne i Norge og Spania reagerte på krisen. Det er blitt veldig tydelig at de bruker en annen form for makt enn hva vi er vant med i Norge.

Vi har aldri gjennom de årene vi har bodd her opplevd så mye politi og så få mennesker i gatene. Den vanlige borgeren får bøter for å ikke ha med seg gyldig bevis for å ferdes ute. For eksempel å ha med seg en hund på luftetur, en handlepose og kvitteringer fra matbutikken eller apoteket. Stedet jeg kjente er forandret, men jeg drømmer om at det skal bli som før.

Les også

Vi er bekymret for tilbudet til barn og unge

Mange nordmenn har reist hjem til gode, trygge og frie Norge, mens vi her i Spania har blitt satt i karantene og venter på å få lov til å gå ut og kjenne lukten av sommeren og våren. Det er på denne tiden av året vi vanligvis tar vårt første bad i bassenget og i sjøen, og varmer oss i solen og blir brun til sommeren. Men i år ble april helt annerledes.

Jeg kunne tenke meg at Spania hadde gjort som i Norge, hvor det er en generell større tro på at det enkelte menneske forstår å ta hensyn, holde avstand og bli hjemme dersom man ikke trenger å gå ut, i stedet for at jeg blir gjort til kriminell hvis jeg forlater huset mitt.

Jeg forstår at vi gjør dette for å hindre at koronaviruset sprer seg og blir en fare for de menneskene som kan bli veldig syke, så jeg håper at det har hatt den effekten; at færre har blitt smittet, nå når vi alle har gjort en felles innsats for å hindre smitten i å spre seg. Men det er litt skremmende.

Jeg går også tur med hundene mine, men ikke for langt og jeg må alltid ha med pass, både mitt eget og hundene sine i tilfelle jeg blir stoppet av politiet.

Flere ganger har jeg opplevd at naboer blir stoppet av politiet utenfor huset mitt. De har for eksempel blitt stoppet fordi de er to mennesker ute og går med én hund. Naboen som bor på andre siden av gaten, lever et aktivt liv til vanlig og driver med sport på høyt nivå. Nå holder han seg i form ved å løpe rundt i nabolaget med søppelposer i hånden så det ser ut som han skal gå for å kaste det.

Fredag 13. mars var den første dagen med digital skole. Familien min og jeg bestemte oss for å dra og overraske bestefar som var helt alene i et sommerhus i Albir. Vi hadde pakket alle tingene våre, inkludert skolesaker. Vi satt i bilen og var klare til den fem timer lange kjøreturen da naboen vår ropte og spurte om vi har lest nyhetene. Pappa sjekket nyhetene med en gang. Jeg og søsteren min ble sittende i bilen og vente på at pappa skulle komme ut så vi kunne dra. Men, det viste seg at vi dessverre ikke kunne dra likevel. Spania hadde erklært unntakstilstand og vi fikk ikke dra noen steder.

Så nå har jeg vært i karantene i snart to måneder og har måttet hatt digital hjemmeundervisning. Jeg går på Den Norske Skolen i Malaga. Her er vi ganske heldige, fordi vi jobber digitalt på iPad til vanlig. Derfor ble det ikke en like stor forandring. Vi har bøker via nettet og en app og møter lærerne på starten av timene, der vi snakker om oppgaver og målet for timen.

Når jeg ikke har skole, bruker jeg mest tid på «Houseparty», der jeg snakker med venner og familie. Jeg går også tur med hundene mine, men ikke for langt og jeg må alltid ha med pass, både mitt eget og hundene sine i tilfelle jeg blir stoppet av politiet. Jeg synes det kan være vanskelig å få tiden til å gå, ettersom jeg ikke får gjøre ting jeg gjør til vanlig.

Les også

Fantastisk å få hjelpe

Jeg vinker til bestevennen min fra terrassen min iblant. Hun bor bare noen hus unna meg, og dette er alt jeg har sett til vennene mine på snart to måneder.

I påsken hadde vi planer om å reise til Norge og dra opp på hytten på Geilo, der hele familien skulle være samlet for å feire påskeaften sammen for første gang på fire år. Men det ble sannelig nok avlyst. Hele påsken 2020 ble avlyst, faktisk.

På skolen vår ble det besluttet å utsette påskeferien til etter karantenen. Vi hadde derfor «vanlig» skole i påskeuken. Jeg syntes det var veldig greit for da hadde jeg noe annet å gjøre enn å bare se på TV.

Nå ser jeg frem til å kunne ha en god påskeferie med familien min når dette en gang er over.