Sier vi nei til elektrifisering av norsk sokkel, sier vi samtidig nei til at Norge skal nå klimamålene innen 2030. Dermed settes titalls tusen norske arbeidsplasser i fare. For det finnes ingen andre realistiske veier til 2030-målet. Her er fem grunner til det:

1. Vi når ikke klimamålene uten elektrifisering

Etter nærmere 30 år med diskusjon om hvordan kutt i klimagassutslippene skulle måles og et titalls klimatoppmøter, ble verdens land enige om at hvert enkelt land må ta ansvar for sine egne utslipp. Norge måles altså utelukkende på hvorvidt vi klarer å kutte våre egne utslipp med 55 prosent innen 2030.

Noen mener at vi bør bruke kraften vår annerledes, men vi er pent nødt til å forholde oss til de internasjonale forpliktelsene våre.

2. Norske bedrifter og arbeidsplasser er avhengige av at Norge når klimamålene

Enkelte har tatt til orde for at å elektrifisere norsk sokkel ikke gir noen klimaeffekt. Det stemmer ikke.

Kun områder og anlegg som skal driftes i mange tiår fremover, skal elektrifiseres. Et av disse er Equinors produksjonsanlegg for gass på Melkøya. Dette anlegget utenfor Hammerfest står i dag for Norges største punktutslipp av CO2.

Det finnes ingen andre steder i Norge hvor potensialet for å kutte norske klimagassutslipp er større. Å elektrifisere anlegget på Melkøya kutter enorme utslipp og bidrar massivt mot at vi når klimamålene våre.

Hvorfor har det betydning for norske bedrifter og arbeidsplasser? Jo, fordi uten elektrifisering av sokkelen settes arbeidsplasser i spill etter 2030. Produseres norsk olje og gass med store CO2-utslipp etter 2030, risikerer vi at Europa velger andre leverandører som produserer med lavere utslipp.

Det vil bli dyrere og dyrere å forurense. Dermed må prisen på den oljen og gassen som vi skal selge videre (med mindre vi kutter produksjonsutslippene), unektelig også opp. Skjer det, taper Norge konkurransekraft og 200.000 arbeidsplasser står på spill.

3. Kutt i norske utslipp har betydning for verdens klimagassutslipp

Senest i forrige uke slo en rapport fra Thema Consulting fast at elektrifisering av norsk sokkel har en massiv klimaeffekt. Ikke bare for det norske klimaregnskapet, men også for det europeiske. Elektrifisering av norsk sokkel bidrar til klimakutt utenfor Norges grenser, ved at gassen som i dag brukes til drifting av norske olje- og gassanlegg, erstattes med elektrisk kraft.

Dermed kan denne gassen eksporteres videre til Europa som kan bytte ut energien de i dag får fra egne kullkraftverk, med norsk og langt mer klimavennlig gass.

4. Vi har en strømkrise uavhengig av elektrifiseringen

Norge har det største potensialet for å kutte egne klimagassutslipp innenfor olje- og gassindustrien. Elektrifisering er derfor avgjørende for å nå klimamålene våre. Ser man samtidig på det fremtidige forbruket av kraft i Norge de neste 10–15 årene, står elektrifisering av sokkelen kun for en sjettedel av det økte forbruket vi kommer til å trenge.

Transportsektoren, batteriproduksjon, industri/hydrogenproduksjon og datasentre vil til sammen kreve hele fem ganger så mye kraft som elektrifiseringen av norsk sokkel. I tillegg har vi allerede kraftkrevende industri i Norge, som jobber hardt med å kutte utslippene sine. Skal de lykkes, trenger også de mer kraft. Å droppe elektrifisering av sokkelen løser ikke energikrisen. Da når vi bare ikke klimamålene, heller.

5. Mer kraft er det eneste botemiddelet på energikrisen

For LO er nokog rimelig gass viktig. Oljeskattepakken har sikret norsk leverandørindustri fulle ordrebøker frem mot 2030 og det økonomiske fundamentet disse selskapene trenger for å investere i nye anlegg som styrker norsk konkurransekraft, blant annet innenfor havvind. Men vi må ha mer kraft for å få opp nye næringer.

Norge har en reell mulighet til å ta en ledende posisjon innenfor grønne næringer som havvind. Det viktigste tiltaket for å sikre norsk konkurransekraft på sikt, er mer kraftproduksjon.

Derfor tok regjeringen onsdag i forrige uke initiativ til et trepartssamarbeid, hvor LO og NHO sammen med regjeringen skal finne løsningene på hvordan vi raskest mulig øker norsk kraftproduksjon.

Skal Norge lykkes, forutsetter det også at vi nå satser skikkelig på grønne næringer som er i startfasen. For vi trenger kraften, kapasiteten og arbeidsplassene. Derfor har LO tatt til orde for at regjeringen bør gi støtte til full utbygging av havvindparken på Utsira Nord.

Regjeringen har i utgangspunktet sagt at de kun vil gi støtte til utbygging av inntil 500 megawatt. Men potensialet på feltet er 1500 megawatt, altså tre ganger så mye kraft.

Dette er kraft vi sårt trenger. Derfor håper jeg regjeringen vil lytte til LOs innspill. Det vil jeg benytte anledningen til å gjenta for olje- og energiministeren når vi møtes under LOs olje- og gasskonferanse i Bergen 24. og 25. januar.