De har en unik anledning til å bli drivere og vinnere i det grønne skiftet, men tiden er i ferd med å renne ut. Vi er i starten av et tiår med en energi- og råvarekrise som krever radikale løsninger. Elektrifisering, dekarbonisering og skyhøye karbonskatter kan utgjøre tidenes mulighet for regioner og lokale bedrifter som er villige til å samarbeide med hverandre. Dette er den største innovasjonsmuligheten siden den industrielle revolusjon.


Vi har samlet oss om nok et ambisiøst mål om minst 55 prosent redusert utslipp av CO 2 innen 2030. Det forventes skyhøy karbonskatt de neste årene. Samtidig avtegnes det et tydelig kappløp om å sikre seg råvarer, energi og teknologier. Internasjonale investorer søker etter langsiktige og bærekraftige muligheter. De vil legge igjen pengene i de bedriftene der ny teknologi og nye produksjonsprosesser kan bidra til redusert forbruk av energi og materialer, lavere karbonskatt og høyere gevinst.

Sirkulær økonomi

Klimakrisen må løses både lokalt og internasjonalt. EU har pekt på industriell sirkulær økonomi som et av de viktigste bidragene til løsningen på verdens klima- og energikrise. Å få mest mulig ut av råvarer og energi, samtidig som vi sikrer at karbon ikke slippes ut, men resirkuleres.

Fiskeoppdrett på land gir for eksempel tilgang på fiskeslam som kan oppsirkuleres til alt fra energi (biogass), biodrivstoff, gjødsel, men også være grunnlag for fôr laget ved hjelp av avansert bioteknologi og av mikroalger.

Denne tilnærmingen kalles industriell symbiose. Enkelt forklart er det en samarbeidsmodell der én aktørs avfall eller overskudd brukes på nytt i en annen aktørs produksjon innenfor et begrenset geografisk område. Altså brukes råvarene og energien flere ganger i en symbiose av industrier som ligger tett inntil hverandre.

Fordelene er åpenbare: Om det gjøres riktig, vil bedriftene ha betydelig økonomisk gevinst i form av reduserte kostnader til transport, energi og råvarer. Disse mulighetene må identifiseres gjennom regionale analyser.

Urbaniseringen må snu

De største grønne gevinstene og vekstpotensialet er i regionene. I de fleste norske regioner, spesielt langs kysten, har vi mye tradisjonell, utslippstung industri som sement, avfallsforbrenning, smelteverk og videreforedling av olje og gass. Det er her potensialet for utslippsreduksjon og grønne, sirkulære industriparkene er aller størst.

Utfordringene ligger i at det i årevis har vært en storstilt urbanisering og fraflytting vekk fra regionene. Den storstilte investeringsviljen i avkarbonisering, som følge av EUs Green Deal, vil kunne snu denne trenden.

Vi trenger en ny modell: verdens største utfordringer må løses ute i regionene. Og de som vil være med fra start må ikke dra til Oslo. De må dra til steder som Hammerfest, Mo i Rana, Mongstad, Årdal eller Sauda, altså der de store fremtidsmulighetene er.

EY (Ernst & Young) har kartlagt mulighetene for å omstille Vestland til et grønt kraftsenter og har funnet at de største gevinstene for reduserte utslipp og nye arbeidsplasser er gjennom industriell symbiose og investeringer i eksisterende industri i nye grønne huber. Vestland er ikke alene om å være en region med stort potensial. Skal vi lykkes med å realisere disse lokale løsningene, krever det helt nye samarbeidsmodeller og kunnskapsgrunnlag for bedriftene, kommunene, fylkene, skolene og forskningsinstituttene.

Vi må få opp tempoet i omstillingen. Med en stadig voksende verdensbefolkning og økende trykk på klima og miljø, må vi finne den beste måten å utnytte de knappe ressursene på. Nye løsninger for bruk av areal, biomasse, vann og energi blir viktige.

Vinnerbedriftene

Initiativet ligger hos kommunene og fylkeskommunene, som ofte er grunneiere og arkitekter for det lokale næringslivet. De må skaffe seg kunnskapsgrunnlaget de trenger for å se mulighetene lokalt, etablere samarbeid med bedriftene, planlegge nøye, legge til rette for omstillingen og gjøre det lønnsomt for bedriftene å bli med på det grønne skiftet.

De som tar en lederrolle nå vil ha en enorm fordel når etterspørselen etter kompetansen stiger og når EUs karbonskatter går til himmels. De kan sørge for at regionen blomstrer gjennom samarbeid, grønne investeringer, de mest spennende arbeidsplassene og med de nye bærekraftige vinnerbedriftene.