Frykten er egentlig ikke for ny E16 i seg selv, men for en hel del av traséalternativene som veivesenet har lagt frem.

De fleste av dem rammer gården til Vidar Helland, og flere av bøndene i Blindheimsdalen, på en eller annen måte.

En løsning tvers gjennom dalen, omtrent der som dagens E16 går, til Vågsbotn, rammer store mengder matjord og beitemark.

Et annet alternativ er en vei som vrir seg litt mot nord sammenlignet med dagens vei og kommer ut på Eikås. Det vil rasere den beste matjorden, selve indrefileten av det som har vært familien Hellands livsgrunnlag i generasjoner.

Han står like ved huset sitt og skuer utover dalen, mens bilene raser forbi like nedenfor.

Saken fortsetter under bildet.

Om noen år kan det være en firefelts motorvei der. Med biler som suser forbi i 90 kilometer i timen.

At det kan bli åpent sår like utenfor stuevinduet hans nevner ikke Helland med ett ord. Det er gården og familietradisjonen han er bekymret for.

– Jeg kan alltids flytte fra huset, men ikke fra gården.

Selv om det var nettopp det hans besteforeldre måtte gjøre da E16 ble bygget gjennom Blindheimsdalen på 70-tallet. De flyttet hele gården noen 100 meter vekk fra der veien ble bygget.

Saken fortsetter under bildet.

Landbruket ryker

Siden 1978 har familien brukt flere tiår på å dyrke frem matjord som er like god som den de hadde. I fjor var Helland endelig ferdig med det siste jordstykket. Til sammen kan han nå fø omtrent 40 storfe i året. Det er denne jorden han er mest redd for at skal ryke når Ringveg øst bygges mellom Arna og Vågsbotn.

Planprogrammet er sendt fra veivesenet til kommunen. Så snart politikerne er ferdige med å behandle det, legges det ut til offentlig høring.

Traséalternativene er fortsatt mange, og et par av dem ligger i tunnel forbi gården til Helland og resten av Blindheimsdalen.

– Det er den eneste måten å redde landbruket her ute på, mener han.

For landbruk er allerede marginal business. Pengene til å investere i nytt utstyr tjenes på andre måter, som ved å måke snø.

– Jeg har lurt noen ganger på hva slags diagnose vi har vi som driver med dette, sier Helland.

Saken fortsetter under bildet.

 

Selv har han funnet ut at det er familietradisjonen som driver ham.

De 10-12 bøndene som holder på i området står for en ganske brukbar del av matproduksjonen som skjer i Bergen. Lite av Bergens mat har reist kortere.

Skulle veiutbyggingen sluke store mengder av jorden forsvinner nok bøndene.

– Jeg vil ikke svartmale, men det blir veldig vanskelig å holde det gående, sier Helland.

Foreløpig vegrer han seg for å gjøre strengt tatt nødvendige investeringer på gården. En ordentlig inngjerding for å holde hjorten ute for eksempel. Gårdsdriften bruker lang tid på å finansiere investeringer. Tid han ikke vet om han har.

– Kom med innspill

Det er fremdeles mye planlegging som gjenstår, og mye skal utredes og konsekvenser skal veies før en trase blir valgt.

Prosjektleder Lilli Mjelde i Statens vegvesen sier til BA at de prøver å ta hensyn til beboerne så godt som mulig.

– Velger man en trasé gjennom Blindheimsdalen så er det ikke så veldig bredt der, og da blir beboerne berørte uansett.

Alternativet er en tunnel til Eikås. Da blir ikke Blindheimsdalen berørt på samme måte, men det vil koste en del mer penger som fellesskapet til syvende og sist skal betale.

– Men så er det andre ulemper ved å velge en dagløsning. Vi må kanskje etablere en sammenhengende og opprustet lokalvei og så er det konsekvensene i forhold til jordvern for eksempel. sier Mjelde.

Hun lover flere folkemøter når planprogrammet er klart. Når programmet legges ut til høring er det dessuten fritt frem for å komme med innspill.