Ny, lovende medisin avslører kreftsvulster

 Overlege og forsker Nina Louise Jebsen og radiolog Dag Jøssang på Haukeland sykehus mener studien av legemiddelet LTX-315 viser oppløftende resultater.

Overlege og forsker Nina Louise Jebsen og radiolog Dag Jøssang på Haukeland sykehus mener studien av legemiddelet LTX-315 viser oppløftende resultater. Foto:

Legene kunne ikke tilby mer behandling til de åtte kreftpasientene som ble med på en studie av den norske medisinen LTX-315.

DEL

– Resultatene vi har fått er veldig interessante, sier Nina Louise Jebsen, overlege ved kreftavdelingen og leder for Klinisk forskningspost for voksne ved Haukeland sykehus, til BA.

– De som ble inkludert i studien av legemiddelet LTX-315 var pasienter med ulike typer kreft der alle andre behandlingsmåter var brukt opp. De måtte også ha svulster som var tilgjengelige for at vi kunne sprøyte legemiddelet inn i dem, forklarer Jebsen.

Legemiddelet er utviklet av det norske firmaet Lytix Biopharma AS.

Aktiverer immunceller

Pasientene som var med i studien, fikk legemiddelet sprøytet direkte inn i svulstene.

– Jeg brukte ultralyd til å manøvrere meg frem til svulstene. Det var smertefullt for en del av pasientene å få stikket, for vi må presse væske inn i svulsten. Svulster kan være harde, forteller radiolog Dag Jøssang, prosjektleder for studien ved Haukeland.

LTX-315 virker ved at det får kreftcellene i svulster til å gå i oppløsning.

Det gjør at kroppens immunforsvar oppfatter kreftcellene som fremmedlegemer, forklarer forskerne.

– Kreftceller er flinke til å maskere seg, slik at immunforsvaret ikke oppdager dem. LTX-315 virker både ved å ødelegge kreftceller og å aktivere immunceller i svulsten. Immuncellene går deretter ut i blodbanen og kan kjenne igjen kreftceller og svulster andre steder i kroppen, forklarer Jebsen.

Saken fortsetter under bildet.

Ble kvitt smerter

Av de åtte pasientene i studien, var det én som hadde en ikke-dødelig svulsttype.

Kvinnen (35) har en type svulst kalt desmoid tumor, eller aggressiv fibromatose, i brystveggen. Svulsten trykker på og kan vokse inn i omkringliggende vev, men sprer seg ikke til andre steder i kroppen.

– Hun hadde sterke smerter som vekket henne om natten og måtte blant annet slutte med håndball. Svulsten krympet, og tre år etter behandlingen har den holdt seg stabil, og hun er kvitt smertene, forteller Jebsen.

Totalt opplevde omtrent halvparten av dem som deltok i studien at sykdommen stabiliserte seg i syv til 22 uker.

– Vi så altså livsforlengende effekt på uhelbredelig syke pasienter, sier Jebsen.

Saken fortsetter under bildet.

Bildet viser en svulst som har krympet med 63 prosent etter 10 uker med behandling med LTX-315.

Bildet viser en svulst som har krympet med 63 prosent etter 10 uker med behandling med LTX-315. Foto:

Kan kombineres

Forskerne mener LTX-315 har stort potensial i kombinasjon med ulike typer immunterapi, spesielt sjekkpunkthemmere - behandling som stimulerer immunforsvaret til å avsløre og angripe kreftceller.

– Immunterapi virker ikke på alle kreftpasienter. I tilfeller der man mener behandlingen ikke vil virke, eller der den har sluttet å virke, tror vi at man ved å kombinere den med LTX-315, kan oppleve at flere få effekt av immunterapi, forklarer Jebsen.

Saken fortsetter under bildet.

Grafikken illustrerer hvordan LTX-319 fungerer.

Grafikken illustrerer hvordan LTX-319 fungerer. Foto:

Forhåpentligvis kan man oppnå enda bedre effekt dersom medisinen gis til pasienter tidligere i behandlingsforløpet enn de gjorde i studien.

– Om man gir LTX-315 før eller rett etter at pasienter får fjernet en svulst, kan det kanskje stimulere immunforsvaret til å fange opp og angripe mikrometastaser- bitte små svulster – som ikke oppdages under operasjon. Dermed kan vi kanskje helbrede flere, og ikke bare få livsforlengende effekt.

Saken fortsetter under faktaboksen.

Kliniske studier

  • Kliniske studier eller utprøvende behandling, betyr at medisinen, prosedyren eller utstyret testes ut på mennesker for å se om virkningen er som forventet, og om bivirkningene er akseptable.
  • Studiene går gjennom ulike faser:
  • Fase 1: Det er første gang legemiddelet testes på menneske. Forut for dette er det gjort mange undersøkelser eller tester i laboratorier og på dyr.
  • Fase 2: Skal hovedsakelig avgjøre når, hvordan, og i hvilke mengder (doser) legemiddelet skal gis.
  • Fase 3: Skal bekrefte legemiddelets virkning og sikkerhet ved den aktuelle sykdom/tilstand.
  • Fase 4: Studier som starter etter at legemiddelet er godkjent hos myndighetene.
  • Ved Haukeland er det Klinisk forskningspost for voksne og for barn som gjennomfører tidligfase utprøving av nye legemidler og medisinsk teknologi.

Kilder: Kreftforeningen og Helse Bergen

Daglig leder i Lytix Biopharma, Øystein Rekdal, sier at de nå er i gang med å skaffe penger til en større studie av legemiddelet i USA.

– Vi har fått med oss to internasjonalt anerkjente forskere på laget – James Allison og Padmanee Sharma. De jobber ved MD Anderson i Texas i USA, en av verdens største kreftforskningsinstitusjoner. Vårt legemiddelet kombinert med Allisons løsninger, kan muligens være en ideell kombinasjon. Vi vil teste effekten av LTX-315 på flere pasienter, flere ulike krefttyper og i kombinasjon andre legemidler, forteller han.

Klare for flere studier

Jebsen og Jøssang ved Klinisk forskningspost for voksne på Haukeland sykehus forteller at de er invitert med i en ny klinisk studie med injeksjonsbehandling direkte i svulstvev i kombinasjon med sjekkpunkthemmer.

– Vi er rustet for å gjøre de mest kompliserte studiene på pasienter, og vi ønsker å få enda flere kliniske studier slik at vi kan tilby flere pasienter muligheten til å få prøve ut siste nytt innen behandlinger, sier Jebsen, som også er ansatt som forsker ved Centre for Cancer Biomarkers (CCBIO) ved Universitetet i Bergen.

Artikkeltags