Friske Trygve (18) fikk oppleve kreftbehandlingen

Trygve Sandven (18) fra Katten  (t.v.) og Benjamin Ramslien (18) fra Danielsen videregående skole fikk teste det medisinske utstyret med veiledning fra stipendiat og forsker på bukspyttkjertelkreft Ingrid Nordaas. Med på møtet var russ fra Sandsli, Stend, Danielsen, Langhaugen, Åsane, Olsvikåsen, Slåtthuag, Amalie Skram, St Paul, Metis, Katten BPG og Arna videregående skole.

Trygve Sandven (18) fra Katten (t.v.) og Benjamin Ramslien (18) fra Danielsen videregående skole fikk teste det medisinske utstyret med veiledning fra stipendiat og forsker på bukspyttkjertelkreft Ingrid Nordaas. Med på møtet var russ fra Sandsli, Stend, Danielsen, Langhaugen, Åsane, Olsvikåsen, Slåtthuag, Amalie Skram, St Paul, Metis, Katten BPG og Arna videregående skole. Foto:

– Å få førstehåndsinformasjon er spesielt, sa Trygve Sandven (18). Han var en av flere russ som deltok under frokostmøtet på sykehuset.

DEL

Rundt 30 elever fra 12 videregående skoler i Bergen deltok på et informasjonsmøte om årets «Krafttak mot kreft», en innsamlingsaksjon i regi av Kreftforeningen. Med på møtet var også leger, kreftforskere og pårørende.

– Følelsen noen får når de blir fortalt at de klarer, seg er den vi skal jobbe sammen for å oppnå, sa distriktsleder Geir Vangsnes til russen.

Høy dødelighet

Temaet i år er krefttyper med høy dødelighet, deriblant bukspyttkjertelkreft som rammer 700 nordmenn årlig og der bare ti prosent overlever.

– Kun lunge, prostata og tarmkreft krever flere liv, opplyste professor Anders Molven ved Gades Institutt på Haukeland.

– Alle bidrag hjelper absolutt. Pasientene ser også at folk vil bidra og setter nok stor pris på det, sier kreftforsker Odd Helge Gilja som viste russen hvordan man behandler bukspyttkjertelkreft.

– Alle bidrag hjelper absolutt. Pasientene ser også at folk vil bidra og setter nok stor pris på det, sier kreftforsker Odd Helge Gilja som viste russen hvordan man behandler bukspyttkjertelkreft. Foto:

Legene fortalte russen om hvordan de forsker på behandling via en kombinasjon av ultralyd, «mikrobobler» og cellegift, etter en studie ledet av kreftforsker Odd Helge Gilja som også var til stede.

– Det er et tøft tema til frokosten, men vi skal ikke være redd for å snakke om alvorlige saker med unge. Mange her kjenner også til problemstillingen fra før, sa han etter møtet.

– Jeg håper at å se hvordan vi forsker inspirerer russen til å hjelpe, la han til.

– Russ forteller om hvor viktig det er og at man får en følelse at man tar del i noe større, sa Geir Vangsnes i Kreftforeningen.

– Russ forteller om hvor viktig det er og at man får en følelse at man tar del i noe større, sa Geir Vangsnes i Kreftforeningen. Foto:

Fikk være forsøkskanin

Stipendiat og kreftforsker Ingrid Nordaas demonstrerte ved hjelp av ultralyd og ba om frivillige. Trygve Sandven (18) fra «Katten» ble plukket ut og la seg på en feltseng bak i rommet før forskeren helte gelé på magen hans.

– Da skal vi se på leveren din, sa Nordaas.

– Lurt å gjøre det før russetiden, kom det fra bak i lokalet og latteren spredde seg.

Alle 40 personene i rommet sto tett samlet foran sengen og stirret på skjermen som viste 18-åringens innvoller og hjertet som slo.

– Det var veldig artig å se på innsiden av seg selv og at ting faktisk beveget seg. Men, jeg ble litt stresset av den geleen, den var iskald og det var litt spesielt å flekke magen foran så mange fremmede, sa Sandven og lo.

Benjamin Ramslien (18) fra Danielsen videregående skole fikk etter hvert prøve å styre det medisinske utstyret på magen til medrussen.

– Det er fascinerende at man ser alt så tydelig på skjermen, sa han.

De to ble enige om at møtet var informativt og interessant.

– Man har jo hørt en del, men å få informasjonen førstehånds er litt spesielt, sa Sandven.

Ramslien, som går realfag, la til at det var interessant å se det man lærer på skolen praktisert.

Mistet mennene

Saken fortsetter under bildet

Hege Hope  (t.v.) og Hege Gausvik mistet mennene sine i 2016 og i fjor høst. Hope takket russen  under møtet.

Hege Hope (t.v.) og Hege Gausvik mistet mennene sine i 2016 og i fjor høst. Hope takket russen under møtet. Foto:

Med på møtet var også Hege Hope og Hege Gausvik som begge har mistet sine menn til den aggressive krefttypen.

– Russen får et annet perspektiv på sykdommen. Her er det både leger, forskere og pårørende, det gir nok innsamlingen en dypere mening, sa Hope.

– Det er mye følelser knyttet til dette, bare det å være tilbake på sykehuset. Men, jeg er først og fremst takknemlig for jeg får være med og at budskapet spres, sier Gausvik.

40–50 millioner kroner

34.000 familier blir årlig rammet av en kreftsykdom i Norge. Forskningen har kommet langt, og sannsynligheten for å overleve er langt høyere enn for noen tiår siden:

– Likevel har progresjonen for noen krefttyper så å si stått stille, forklarte Vangsnes i Kreftforeningen.

Han opplyste at Kreftforeningen får inn mellom 40 og 50 millioner kroner årlig fra aksjonen, 80 prosent blir samlet inn av russen.

– De er vår største samarbeidspartnere og veldig viktige, sa Vangsnes.

Artikkeltags