Flere medisinstudenter skal ha skulket

Studenter på medisinstudiet mener ordningen, der praksisen kommer tidlig, ikke fungerer. Fra venstre: Christopher Almo, Sofie Haugan Shrivastava og Selma Lejlic.

Studenter på medisinstudiet mener ordningen, der praksisen kommer tidlig, ikke fungerer. Fra venstre: Christopher Almo, Sofie Haugan Shrivastava og Selma Lejlic. Foto:

Av

Medisinstudenter ved UiB synes praksisperioden er for dårlig. – Få er fornøyd og flere skulker, forteller medisinstudent Christopher Almo.

DEL

I 2015 ble en ny studieplan innført for medisinstudiet ved Universitetet i Bergen. I den nye planen ble praksisperiodene endret slik at studentene nå skal i obligatorisk praksis tidlig i studieløpet.

Almo er på sitt fjerde semester av medisinstudiet ved Universitetet i Bergen, og har allerede opplevd at praksisen ikke fungerer slik den burde.

Lite utbytte

Også medstudent Edle Hilton opplever at mange er misfornøyd med praksisen på studiet.

– Vi får veldig lite utbytte når avdelingen vi kommer på ikke vet hva vi skal lære og hvorfor vi er der. Vi får lite klinisk erfaring, noe som er farlig for både pasienter og oss selv når vi kommer ut i arbeid.

Christopher Almo forteller at flere studenter har opplevd at ingen på praksisstedet vet at de skal komme når de møter opp.

– De finner en lege i farten, men legen har kanskje bare en eller to konsultasjoner. Det fører til at man blir sendt hjem tidlig. Dette har jeg selv opplevd.

Leder for Norsk medisinstudentforening (Nmf) Bergen, Lene Dæhlin, forteller at ingen studenter formelt har klaget.

– Men jeg vet at det er misnøye blant studentene. Noen føler de ikke blir tatt godt imot, og det er stor forskjell på praksisstedene, forteller hun.

Medisinstudenter synger ut sitt varsku i humorvideo

– Urettferdig

Praksisen varierer fra avdeling til avdeling. Noen studenter blir tatt godt hånd om mens andre blir sendt hjem Dette synes Selma Lejlic og Sofie Haugan Shrivastava er urettferdig. De er begge på sitt sjette semester og i praksis sammen.

– Vi har venner som får assistere på operasjon, men vi får knapt være med i samtale. Det er helt tilfeldig hvilken avdeling man havner i, og hvordan man blir tatt hånd om, sier Lejlic.

Studentene må være på samme praksissted de tre første årene av studiet. Lejlic og Shrivastava er plassert i psykiatrien og er ikke fornøyd.

– Mange av oppgavene vi har fått i etterkant av praksisperiodene har vi ikke kunnet svare på, fordi vi ikke har fått erfaringene vi trenger. Fakultetet burde ikke sende oss til avdelinger som ikke er tilpasset for oss studenter og det vi skal lære, sier Shrivastava.

Har sendt e-post

– Hvor mye man lærer i praksis kan ikke bare være avhengig av hvilken lege man får eller hvilken avdeling man tilfeldigvis havner på. Problemene gjelder ikke bare oss, det er snakk om mange studenter på flere kull, sier Lejlic.

Shrivastava forteller at hun flere ganger har sendt e-post til UiB og forklart problemet, men ikke mottatt svar.

– Jeg opplever at de ansvarlige på fakultetet ikke tar til seg kritikk. Det er synd, for man mister motivasjon når det føles meningsløst å være i praksis.

Legemiddelverket: 7000 pasienter er rammet av feilpakking av medisin

Skulket de siste to årene

Alle medisinstudentene som Bymag har snakket med kjenner til medstudenter som opplever at praksisen er så dårlig at de heller tar fri.

Medisinstudent «Kaja» som ønsker å være anonym av frykt for reaksjoner fra fakultetet, er en av dem. Hun forteller at hun har skulket all praksis de tre siste semestrene. Hun er nå på sitt sjette semester.

Hun har dermed skulket praksis de siste to årene. «Kaja» forteller at ingen visste om at hun skulle komme og hvor hun skulle være da hun mandag denne uken møtte opp på oppsatt avdeling.

– Jeg trodde praksis skulle være spennende, og gi muligheten til å lære mye viktig som man ikke kan tilegne seg på andre måter, sier hun.

Fakultet lover bedring

Arne Tjølsen, ansvarlig for tidlig praksis ved Det medisinske fakultet, erkjenner at praksisstedene bør få bedre informasjon.

Etter at Bymag tok kontakt med Tjølsen, har fakultet sammen med sykehusene bestemt seg for at endringer må gjøres.

– Vi har nok overvurdert hvor godt avdelingene husker informasjon som blir gitt. Nå har vi besluttet at avdelingene skal motta informasjon før hver praksisperiode, slik at de vet hva studentene skal lære. Tidligere ble ikke dette gjort.

Saken fortsetter under bildet

Fakultetet vil ikke fjerne praksisstedene som ikke fungerer, men håper på at samarbeid og møter med avdelingene kan løse problemene. Han minner om at sykehusene har undervisningsplikt, og får penger for å gjennomføre dette.

– Har hatt utfordringer

Anne Mette Koch, leder i seksjon for fag og utdanning ved Haukeland, forteller at det har vært utfordringer med praksis på noen avdelinger.

– Vi har hatt møter om praksis og har laget en struktur slik at dette skal bli ivaretatt, men det er en relativt ny ordning og vi vet at ikke alt fungerer.

– For å oppnå målene er det vesentlig at studentene også deltar, er engasjerte og tar initiativ, sier Koch.

Hun sier at hun og sykehuset har tatt til seg tilbakemeldingene, og fremover vil samarbeide med fakultetet for å bedre praksisen hos dem.

UiB topper verstingliste

Dumt med skulking

Tjølsen kjenner ikke til problemer med skulking.

– Det er dumt, men mennesker gjør ikke alltid som de skal.

– Vi tenkte at praksis tidlig i studiet skulle være så populært og positivt at streng kontroll av oppmøte ikke skulle være nødvendig, men vi må finne ut om ordningen må endres, sier Tjølsen, som understreker at tilbakemeldingene fra studentene skal bli tatt på alvor. Han forteller at de kommer til å ha møter internt på fakultetet og med sykehusene for å bedre praksisen i løpet av semesteret.

Denne artikkelen ble først publisert i nettavisen Bymag.

UiB fikk pengekrav etter å ha brukt et bilde fra nettet

Artikkeltags