– Utdannelsen til Røde kors var ansett for å være den beste

For 50 år siden ble de uteksaminert. Lørdag møttes sykesøstrene fra Røde Kors omsider igjen.

DEL

I dag holder Universitetet i Bergen (UiB) sitt filosofiske fakultet til i lokalene på Sydnesplass 13. Da Norunn Amundsen utdannet seg til å bli sykepleier, eller sykesøster som det het den gang, var det Røde Kors som eide lokalene.

De kom fra hele landet

– Det kom unge kvinner fra hele landet. Vi ble møtt av en stor dame med svarte klær og hvit krage. Det var forstanderinnen, Ruth-Valborg Antonissen. Hun tok hver enkelt i hånden ved ankomst og titulerte oss med «søster NN», sier Amundsen og peker mot inngangen.

Sydnesplass 13.

Sydnesplass 13. Foto:

– Deretter viste hun oss dagligstuen og rommene vi skulle bo på. Skulle vi ut med «kjiket», måtte vi passe på å være tilbake til klokken ti, forteller hun.

De var 18 år da de kom til Røde Kors Søsterhjem for første gang. For å bli sykesøstre. Røde Kors-utdannelsen var ansett for å være den beste.

– Vi kunne dessverre ikke gå i uniformene våre i dag. Vi fikk dem ikke på, ler Amundsen.

Dagens guide heter Kirsten Bang. Hun er administrativ prosjektkoordinator ved filosofisk fakultet på UiB.

– Jeg må innrømme at jeg ikke vet så mye om hva som foregikk her da dere ble utdannet her for femti år siden. Men jeg ser veldig frem til å høre hva dere har å fortelle!

Sykesøstrene samlet seg rundt bordet i det som er deres tidligere spisestue for å mimre over utdannelsen de mottok for femti år siden

Sykesøstrene samlet seg rundt bordet i det som er deres tidligere spisestue for å mimre over utdannelsen de mottok for femti år siden Foto:

Inne i det som en gang var spisestuen til Røde Kors søsterhjem setter de seg. Under fellesfrokosten pleide de å høre på andakten.

– Men vi fikk aldri lov til å prate om religion eller politikk med pasientene, sier Amundsen.

Pliktår i Finnmark

Utdannelsen deres begynte i januar 1966. Samme måned tre år senere var de altså ferdige, etter to praksisperioder i Odda og på Stord.

Etterpå måtte de fullføre et pliktår, og da risikerte man å havne hvor som helst i landet.

– Jeg hadde pliktåret mitt i Finnmark. Røde Kors hadde sykestuer rundt omkring i hele landet etter krigen. Finnmark var langt vekke, men det gikk ikke an å si nei, forteller Anne Grethe Brynlund.

Spisestuen til Røde Kors søsterhjem før i tiden. Dette bildet er fra 1928.

Spisestuen til Røde Kors søsterhjem før i tiden. Dette bildet er fra 1928. Foto:

Flere av dem som studerte i Bergen reiste til byen fordi de ville komme seg ut i verden. Men de altfor sene kveldene uteble dersom man ville være sykesøster på Sydnesplass 13.

– I gangen satt det to pensjonerte sykesøstre som førte protokoll over når vi kom hjem. Det var strengt, sier Astrid Brendeland før søster Liv Elden bryter ut:

Her inne satt to pensjonerte sykesøstre for å se til at alle kom seg tilbake til rommene sine innen klokken 2200.

Her inne satt to pensjonerte sykesøstre for å se til at alle kom seg tilbake til rommene sine innen klokken 2200. Foto:

– Ja, og ville man kysse gutten farvel fikk vi ikke lov til å gjøre det på trappene til Johanneskirken!

Korrekt antrukket

En viktig del av arbeidet som sykesøster var å sørge for at rommene til pasientene var striglede. Lite var overlatt til tilfeldighetene. Det samme gjaldt antrekket. Blusen var blå, tettknappet over brystet, og med en linning som skjørtet skulle kneppes på. Skjørtet rakk 25 cm over gulvet. Utenpå hadde dem et hvitt forkle og et hvitt, 10 cm bredt, stivet belte.

Ja, og ville man kysse gutten farvel fikk vi ikke lov til å gjøre det på trappene til Johanneskirken!

Liv Elden

– Kragen var også hvit og stivet med en elevnål med Røde Kors-emblemet i halsen. På håret hvilte en stivet hette, den var brettet slik at den formet et kors. Hvite mansjetter bar vi til høytidsdager. Og håret måtte aldri berøre kragen, det var enten satt opp eller kortklipt. Neglene var aldri lakkerte og ringer eller smykker var det ikke lov å bære, forteller Norunn.

Etter det første året med teoretisk opplæring i Bergen bar det ut i praksis. Overgangen fra teori til praksis var alt annet enn forsiktig.

– Da jeg var i praksis på Stord hadde jeg ansvar for en avdeling med 32 pasienter. Jeg var stasjonert på et sykehus hvor det var både medisin- og kirurgiavdeling. Der var det en mann som hadde en form for smitte og jeg ble bedt om å holde en trygg avstand. Det var bare jeg som var der, ingen andre på hele avdelingen. Til slutt lå han der med øynene i taket. Vidåpne, forteller Amundsen.

Liv Elden (t. v.) og Norunn Amundsen deler historier fra tiden i Bergen med sine felles sykesøstre.

Liv Elden (t. v.) og Norunn Amundsen deler historier fra tiden i Bergen med sine felles sykesøstre. Foto:

Psykiatrien gjorde inntrykk

Deler av praksisen måtte også gjennomføres på psykiatrisk avdeling på Valen sykehjem. Mye har skjedd de siste femti årene innen psykiatrien. Og mye av det sykesøstrene så den gang på Valen gjorde inntrykk.

– Praksisen på Valen var tung. Psykiatrien var en helt annen den gangen, og jeg husker det gjorde et voldsomt inntrykk å være der. Noen av pasientene var lenket til sengene, sier Anne Grethe Lund.

– Hva vil dere si om utdannelsen i dag?

– Vi lærte samarbeid og respekt for hverandre. Det har vært en enorm utvikling innen lege- og sykepleieryrkene, men den delen ville jeg ikke vært foruten, sier Anne Grethe Brylund.

Sykesøsterutdannelsen til Røde kors

Treårig utdannelse

Praksis på: Stord, Odda og Valen

Tjente 75 kroner i måneden under praksisperioden. Kost og losji var gratis

Artikkeltags