Lånekassen: Gjennombrudd med kunstig intelligens

– Snart gjennomføres ny bokontroll i Lånekassen. Også denne gangen vil det bli brukt kunstig intelligens i utplukket, skriver Nina Schanke Funnemark, administrerende direktør i Lånekassen i en pressemelding.

– Snart gjennomføres ny bokontroll i Lånekassen. Også denne gangen vil det bli brukt kunstig intelligens i utplukket, skriver Nina Schanke Funnemark, administrerende direktør i Lånekassen i en pressemelding. Foto:

Lånekassen mener de har spart over 38 millioner kroner på årets bokontroll blant studenter.

DEL

Årlig gjennomfører Lånekassen bokontroll blant studenter som oppgir at de ikke bor hjemme hos foresatte.

I år ble kunstig intelligens for første gang brukt under kontrollen, opplyser Nina Schanke Funnemark, administrerende direktør i Lånekassen i en pressemelding.

For å se hvor godt det fungerte ble ett utvalg plukket ut via en kontrollgruppe og en annen via datamaskin.

Dobbelt så effektivt

Kontrollen, som ble gjennomført i 2018, omfattet 25.000 studenter. 15.000 ble plukket ut via kunstig intelligens og 10.000 ble plukket ut ved hjelp av en kontrollgruppe.

Resultatene viste at 5,5 prosent av studentene hadde uriktige opplysninger i kontrollgruppen mot 11,6 prosent funnet via kunstig intelligens.

– Det viser at maskinlæringsutplukket har vært dobbelt så effektivt som det tilfeldige utvalget, sier Funnemark.

2300 studenter kunne ikke dokumentere tilstrekkelig for sitt boforhold i 2017, men Funnemark tror ikke at alle har forsøkt å lure Lånekassen.

– Her er det nok en del som ikke har helt orden i papirene sine – for eksempel kan de ha rotet bort dokumentasjonen sin, eller de mangler husleiekontrakt. Andre kan ha planlagt å flytte på hybel, men har endt med å bo hjemme og glemt å melde fra til Lånekassen om det, slik de plikter, skriver hun.

– Samtidig viser kontrollene våre og tips vi får inn at en del oppgir at de bor borte uten at de gjør det, legger imidlertid Funnemark til.

– 38 millioner spart

Studenter som ikke består bokontrollen, vil ikke få omgjøring av lån til utdanningsstipend, og de kan bli nektet støtte hele eller deler av undervisningsåret etter, opplyser Funnemark.

– Studiestøtten skal gå til de som har rett på den. Å motta støtte fra Lånekassen som man ikke har rett på, er misbruk av samfunnets velferdsgoder, og det er usolidarisk overfor andre studenter. Lånekassen skal sørge for at elever og studenter får det de har rett på, men samtidig ikke mer enn de har rett på, skriver hun.

– Hvis Lånekassen ikke hadde gjennomført bokontroll i 2018, ville 38,4 millioner kroner feilaktig ha blitt gjort om til utdanningsstipend, skriver Funnemark.

Studenter i høyere utdanning får hele basisstøtten utbetalt som lån, men borteboere kan få inntil 40 prosent av lånet gjort om til utdanningsstipend.

Artikkeltags