– Vi er generelt helt mot tips. I Norge er det en uting, sier Djevat Hisenaj, som er leder i Hotell- og restaurantarbeiderforbundet i Hordaland, om å gi noen kroner ekstra når en er på restaurant.
Han mener dette av flere grunner.
– Det for det første til dårlig arbeidsmiljø ved at én får masse ekstra og en annen ikke får noe, påpeker han.
– Dessuten undergraver det hele lønns- og arbeidsforholdet. Tips er skattepliktig, men regnes ikke som lønn, og du får derfor ikke sykepenger eller pensjonspoeng av det, forteller Hisenaj.
Ifølge ham er det nettopp derfor et utbredt problem at arbeidsgivere tilbyr lav lønn, men lover mye i tips.
– Når LOs sommerpatrulje var ute og sjekket i bransjen, fant en overalt steder hvor arbeidstakerne får 100-120 kroner i lønn, men loves for eksempel 50-70 kroner i tips. Men det siste er ikke en del av lønnen, og gir heller ikke grunnlag for å ta opp lån til bil eller leilighet.
Hisenaj mener å tipse bidrar til at denne praksisen kan fortsette. Han er selv fra servitøryrket, og tipser bare hvis han er på hotell over tid eller hvis han vet at restauranten har tariffavtale som sikrer en viss lønn.
– Vet jeg at de ikke har det, får de ikke tips av meg, forteller Hisenaj.
– Å få tips er greit der og da, men skjer det noe senere, kan en få bakoversveis, fordi tipspengene du har fått ikke gir deg de rettighetene lønn gjør.
– EN EKSTRA PÅSKJØNNELSE
Direktør for reiseliv og kultur, Hilde Charlotte Solheim, i hovedorganisasjonen Virke, er ikke fullt så negativ til tipsekulturen.
– I Norge er service inkludert i det du betaler, i motsetning til land hvor det kommer i tillegg, og det forventes at du lønner serveringspersonalet. Tips har altså to statuser; en påskjønnelse fordi du er spesielt fornøyd, eller som servitørens inntekt, forteller Solheim. Hun mener dette betyr det ikke er noen regel som sier at du skal tipse et spesielt beløp i Norge.
Hun ser likevel argumentene til Hisenaj.
– Jeg forstår poenget hans godt. Her i landet har det opparbeidet seg en kultur for å tipse, og det setter mange pris på. Men en kan ikke garantere for tipsbeløp, om en bedrift gir svært lav lønn, men lover tips, synes jeg det er useriøst, sier Solheim.
Selv forklarer hun at hun tipser slik hun har inntrykk av at folk flest gjør; en ekstra påskjønnelse til dem som er mer hyggelig og imøtekommende enn det som kan forventes av dem.
– Enten runder jeg opp til nærmeste hele, naturlige beløp, eller så kan jeg legge på litt.
Hun kjenner seg imidlertid ikke igjen i det hun betegner som «kaksete» oppførsel, veldig høy tipsing for å vise frem rikdom.
– Dette bidrar jo til å øke beløpene også.
Solheim forteller at normene for tipsing er veldig forskjellige, og mens en i USA forventes å betale rundt 20 prosent i tips, er det i andre land uhøflig, eller til og med offisielt forbudt.
– Mange amerikanere vil likevel tipse, siden de kommer fra en tipsekultur. Men i nordmenns tilfelle, hvor vi ikke har dette, vil jeg oppfordre til å sjekke på nett, i en bok eller hos en reiseleder hva som er skikk og bruk dit du skal.