– Uno, roper Alexandra og ser skøyeraktig bort på sin mor. Klokken er 0930 en vanlig torsdag morgen ved stuebordet i boligen på Flaktveit i Bergen. Mamma Gyrid Lavik spiller kort med sin seks år gamle datter.

I motsetning til 15.000 bergenske barn under skolealder som bruker mer tid i barnehagen enn foreldrene bruker på jobben, har Alexandra aldri gått i ordinær barnehage. Det har heller ikke hennes syv søsken gjort. Lavik har valgt å være hjemme med alle sine barn.

–Jeg har valgt dette helt bevisst og jeg angrer ikke. Jeg synes nesten det er litt skremmende at «alle» skal presses inn i den norske foreldremodellen.

– Det er sikkert flere som kunne ha tenkt seg å være hjemme, men de våger ikke på grunn av presset og påstandene om at hjemmemammaer saboterer likestillingsidealer og at barn som er hjemme ikke klarer seg så godt, sier Lavik.

«ALLE» SKAL MED

Åttebarnsmoren er tydelig på at hun ikke trenger høyskoleutdannende pedagoger til å oppdra barna sine.

– Jeg kan gi barna mine det de trenger, men jeg skjønner foreldrene som er usikre på om de alene kan gi barna sine nok. Barns liv er blitt mer og mer institusjonalisert.

45-åringen ble mor for første gang da hun var 20 år. I dag ser hun tydelig hvordan samfunnet har endret seg.

– Tidligere var det langt flere som valgte å være hjemme med barna sine. Da holdt kommunen idrettshallene åpen på dagtid. Jeg traff likesinnede på lekeplassen. Alenemødre hadde også større valgfrihet på grunn av overgangsstønaden.

Lavik mener at det i dag er langt mellom foreldre som velger å være hjemme.

–Jeg ønsker å vise at det er mulig.

FØLER SEG UGLESETT

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser en rivende utvikling i det som har vært en villet norsk politikk. I 1980 var det bare 19 prosent av barna i alderen ett til fem år som gikk i barnehagen. Kurven har gått bratt oppover. I 2009 ble det innført lovfestet individuell rett til barnehageplass. I dag er det 97 prosent blant barn i alderen tre til seks år som går i ordinær barnehage.

–Jeg er jo klar over at dette er en villet politikk, men det er dumt at vi som velger annerledes føler oss uglesett. Spesielt skuffet er jeg over SVs arroganse for slike som meg. Partiet skal ivareta myke verdier, men Inga Marte Thorkildsen har tidligere vært tydelig på at å være hjemme med barn er ikke like verdifullt som å jobbe. Verdifullt for hvem undres jeg da. For BNP, for barna mine eller for meg, spør hun.

Hun påpeker at hun ikke ønsker noen skittkasting eller hjemmeværende og yrkesaktive kvinner.

–Jeg har ikke noe vansker med å se at det kan være økonomisk vanskeligere i dag på grunn av høye boligpriser.

–Likevel er det mulig å få til. Jeg har en mann som jobber på Arna asylmottak og vi har måttet prioritere vekk både to biler og designerhjem for å få det til. Kontantstøtten tok slutt da Alexandra ble to år.

I tillegg har Lavik spedd på inntekten ved å være dagmamma for ett barn samtidig som hun passer sine egne. Akkurat nå er hun dagmamma for vesle Malin på 14 måneder.

VIL KNYTTE BÅND

–For meg handler det om å knytte svært sterke bånd til sine barn. Jeg vil ikke legge mine egne og barnas følelser til side og overlate dem til fremmede. Hver dag kan Alexandra sove til hun våkner og vi kan ha rolige formiddager sammen. Jeg ser verdien av valgfriheten i omsorgen for mine barn.

Alexandra tar lydig på seg regnbukse og jakke. Torsdag formiddag går de i Stjernen åpen barnehage i Åsane kirke.

–Jeg er ikke noe religiøst menneske, men for meg er det viktig at Alexandra treffer andre på sin alder. Den åpne barnehagen er et sosialt tiltak både for Alexandra og meg.

MÅ FORSVARE SEG

Som den eneste i bergensområdet driver Stjernen barnehage i Åsane en førskolegruppe for barn som ikke går i barnehage.

–Vi har gjort det i fire år nå. I starten var vi veldig usikre på om det var et bærekraftig tiltak. I dag har vi ti barn som går her en gang i uken, forteller undervisningsleder Linda Jørgensen.

Hun tror det er viktig å ha et alternativ til de foreldrene som velger annerledes.

–Det kommer foreldre helt fra Nordhordland for å delta. Det er nyttig for barna, men ikke minst for foreldrene som treffer likesinnede. Jeg føler at mange av foreldrene hele tiden må forsvare at de er hjemme med egne barn på dagtid, sier hun. Linda Abrahamsen fra Bønes har med seg barna Eden og Naomi.

–Min mann og jeg ville være hjemme for å oppdra barna våre. Vi ville se alle fremskritt. Det har gjort at vi ikke har råd til to biler og Sydenturer, men jeg mener likevel vi har et rikt liv.

DERFOR BLIR DE HJEMME

Barnas egen rett til frihet og ro og fred er hovedårsakene til at foreldre velger å være hjemme med barna fremfor å ha dem i barnehage.

Det viser en rapport fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

I intervju med foreldre kommer det frem at rett til å velge på vegne av barna, foreldrenes rett til samvær med egne barn og viktigheten av å overføre sine egne verdier til barna er viktige grunner til at foreldre velger andre løsninger.

ØKONOMI IKKE AVGJØRENDE

Undersøkelsen viser også at økonomiske forhold spiller inn, men dette er i svært få tilfeller utslagsgivende for om man velger å være hjemme med sine barn.

Det kommer tydelig frem at foreldrene mener at de er de beste omsorgspersonene for barna og at det har en verdi å glede seg over dem. Mange opplever det som et privilegium å være hjemme sammen med barna.

Foreldrene som blir intervjuet opplever barnehagelivet som stressende og for organisert. Dette er noe de vil beskytte barna sine mot. De vil heller tilby fred og ro.

STRESSENDE BARNEHAGER

Ifølge NOVA-forsker Marianne Louise Seeberg føler foreldre som ikke vil ha barna sine i barnehagen at de må forsvare sitt valg overfor omverdenen.

–Foreldrene som ikke velger barnehage føler seg utsatt for press både fra venner, familie og media. Politikere forteller via mange kanaler at barnehage er det beste. For noen foreldre oppfattes det som krenkende, og som et valg andre ikke har så mye med, sier forsker Marianne Louise Seeberg til barnehage.no.