Strippet for skjenking

SNART SLUTT: Geir Carlsen og utestedet After Dark mister skjenkeløyvet 1. juli                om de ikke slutter med stripping og toppløs servering. – Jeg vet enda ikke hva vi ender opp med å gjøre, om dette blir fasiten, sier Carlsen.FOTO: EIRIK HAGESÆTER

SNART SLUTT: Geir Carlsen og utestedet After Dark mister skjenkeløyvet 1. juli om de ikke slutter med stripping og toppløs servering. – Jeg vet enda ikke hva vi ender opp med å gjøre, om dette blir fasiten, sier Carlsen.FOTO: EIRIK HAGESÆTER

Artikkelen er over 3 år gammel

Geir Carlsen, innehaver og daglig leder i strippeklubben After Dark, mener politikerne i Bergen er prinsippløse.

DEL

Onsdag kunne BA melde at SV har alliert seg med Ap og KrF og får flertall for å nekte strippeklubber i Bergen skjenkeløyve. I vår by er det én av sorten, After Dark, og eieren Geir Carlsen mener politikerne gjør seg til moralpoliti.

– Prinsipielt er det horribelt. Dette kan sammenlignes med at de fratar Garage skjenkeløyve fordi de lar «Black Metal»-band opptre med sanger om hvor ille det bør gå med alle kristne, sier Carlsen lakonisk.

Han minner om at stripping er lovlig, og at de som opptrer hos ham betaler artistskatt.

Les også: Nekter strippeklubb å servere alkohol 

– De har en månedslønn på om lag 35 000 kroner i snitt etter skatt. Det er mer enn jeg tar ut, sier han.

Carlsen forteller at utestedet har 15 ansatte pluss 8 strippere, eller dansere – som Carlsen konsekvent sier.

– Jeg er overrasket over at Ap faller for retorikken til ytre venstre. For så vidt gjelder det også KrF. De støttet oss da vi startet opp i 2010, og sa at enkelt og greit at «tilbudet er lovlig», sier Carlsen.

– Men den gangen var det jo gladkristne som hadde makten i det partiet?

– Ja, det er sant.

Ser til Sandnes

Når endringen trer i kraft kan Carlsen tilby enten stripping, eller alkoholservering. Det er kombinasjonen politikerne i Bergen setter foten ned for.

Carlsen møtte i går opp i bystyrekomiteen for å overvære behandlingen av saken. Til liten nytte.

Det politiske trekløveret støtter seg til en avgjørelse i Sandnes. Der falt lagmannsretten til slutt falt ned på at det var innenfor lokalpolitikernes makt å selv bestemme om det skal kunne skjenkes, ut fra politiske vurderinger av «stedets karakter».

Høyres Hannah Atic sier at denne saken «er et klassisk eksempel på at SV, Arbeiderpartiet og KrF lager regler som utelukkende er basert på hva de selv liker og ikke liker».

– Hva de selv syns er moralsk rett og galt. Denne gangen er det stripping man ikke liker, så «stedets karakter» tilsier kanskje at de må legge ned. Men hva blir det neste, spør hun retorisk.

Vil endre loven

Atic sier at hun vil oppfordre Stortinget til å endre reglene.

– Slik at vi kan sette en stopper for denne typen maktmisbruk.

Ap, KrF og SV mener at stripping er «uforenlig med den profil og det omdømme Bergen kommune ønsker å profilere seg med som attraktiv turistby og i næringspolitikken».

De mener også at det ikke er forenlig med likestillingsprofilen som Bergen kommune ønsker å forbindes med.

Hannah Atic mener folk selv må kunne bestemme om Bergen trenger et slikt utested eller ikke.

– Hvis bergenserne ikke har lyst å gå dit, så er jo problemet til SV løst. Uansett handler dette ikke om likestilling. After Dark er en lovlig virksomhet som må følge arbeidsmiljøloven, i likhet med alle andre.

Mikkel Grüner, SVs gruppeleder, minner om at både tingretten og lagmannsretten gavSandnes kommune rett til å nekte skjenkebevilling til en strippeklubb. De bruker de samme formuleringene som Sandnes gjorde.

– Noe som gjør at saken er juridisk uangripelig, sier Grüner.

Han sier at dette er først om fremst en stor seier for kvinnebevegelsen i Bergen som har kjempet for dette i flere år.

– Betalt inn mye skatt

Klubbinnehaver Carlsen vil ikke si hva han gjør når de, som eneste skjenkested i Bergen, mister løyvet om de ikke slutter med dagens underholdningstilbud.

– Siden oppstarten har vår bedrift betalt inn om lag 30 millioner kroner i skatter og avgifter til samfunnet. Det er klart at jeg vil få folk til å gjennomgå det juridiske i dette, vi mener jo at vi blir forskjellsbehandlet på bakgrunn av moralisme, sier Carlsen.

Artikkeltags