Anklager monstermast-motstander for «himmelropende dobbeltmoral»

Trygve Svensson mener fylkesvaraordfører Mona Hellesnes fra Ulvik sine ønskede inngrep i Bergen sentrum langt overgår det hun selv kjempet intenst imot i Hardanger.

Trygve Svensson mener fylkesvaraordfører Mona Hellesnes fra Ulvik sine ønskede inngrep i Bergen sentrum langt overgår det hun selv kjempet intenst imot i Hardanger. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Hardangerkvinnen Mona Hellesnes vil fylle Bergen med reklame.

DEL

Som ordfører i Ulvik kjempet Mona Hellesnes en durabelig kamp mot de såkalte «monstermastene» i Hardanger. Hun kalte dem et overgrep.

– Det virker som om NVE overhodet ikke forstår konsekvensene av å rasere Hardanger, sa hun da.

Nå står den samme Hellesnes i spissen for et fylkesflertall som vil pryde Bergen med reklameboards, dette for at fylkeskommunen, som hun er varaordfører i, skal tjene penger.

De totale inntektene anslås til omlag 9-10 millioner kroner.

– DOBBELTMORAL

Tidligere statssekretær i næringsdepartementet, Trygve Svensson, er i dag er forsker på UiB. Han mener at Hellesnes burde huske sitt eget engasjement fra den gang da.

– Det er en himmelropende dobbeltmoral i å mene at storsamfunnet den gang skulle betale et sted mellom 3,4 og 9 milliarder kroner av hensyn til hun vel mente var livskvaliteten i Indre Hardanger. Nå vil hun sette opp svære lysende reklameplakater der 280 000 bergensere ferdes daglig, rett i ansiktet på oss, for å spare noen skarve millioner kroner.

– Men er kraftmaster og reklameplakater sammenlignbare?

– Nei, egentlig ikke. Kraftmastene er så vidt synlige med kikkert, der de står alene på fjelltoppene. Reklamen hun ønsker seg i Bergen, er strategisk utformet og plassert kommunikasjon som gjør alt den kan for å nå oss, med bilder av naken hud og sterke slagord, der budskaper at vi skal kjøpe mer. Kraftmastene var på sin side nødvendige for strømforsyningen i Bergen. Det eneste sammenlignbare er at begge deler handler om omgivelsene våre, sier Svensson.

– BONDEFANGET POLITIKERE

Svensson forsker på nettopp informasjon. Han sier at de store multinasjonale selskapene som driver med reklame av denne sorten, som Clear Channel og og JC Deaux, har forstått at byborgernes oppmerksomhet er en naturressurs som de kan utvinne.

– Byen er et offentlig rom, det gjelder Bybane-stopp, busskur og alle ting som hører til. Disse selskapene har bondefanget lokalpolitikerne i nesten alle norske byer, og i store deler av Europa. Bare for å spare lommerusk og slippe å tenke på en oppgave, som å vedlikeholde tingene sine,

I Bergen får folk gå i fred fra reklame på offentlige anlegg, enn så lenge. De borgerlige politikerne i fylke og by er svært lystne på å selge reklameflatene.

– Hadde de hatt ambisjoner ville de brukt den reklamefrie byen som en måte å profilere oss på. Det har de aldri vært interessert i. Nå må de ta til vettet. Den reklamefrie byen er en unik verdi, som er enda mer unik i dag enn den var i 2005.

Mona Hellesnes mener sammenligningen er irrelevant.

– Jeg minner om at Hardanger hadde formidabel støtte fra hele landet, også fra de byene som på det tidspunktet allerede hadde innført reklamefinansiert kollektivtilbud, sier Hellesnes til angrepet fra Svensson.

Hun sikter forøvrig til budsjettet som ble behandlet i dag.

Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet forventer 10 millioner kroner i inntekter fra reklameprosjektet, og mener dette skal øremerkes økt ruteproduksjon – altså mer kollektivtransport.

Artikkeltags