Gå til sidens hovedinnhold

Åpner for ny etterforskning av brannen som tok livet av Shilan Shorsh

Artikkelen er over 6 år gammel

Mange har fortsatt ubesvarte spørsmål etter brannen som tok livet av Shilan Shorsh i mai. Familien nekter å tro at kvinneaktivisten selv tente på, og familien utelukker at brannen var en ulykke.

I en 24 minutter lang dokumentar laget av VG-TV sier søsteren Shahen Ahmed, at hun ikke tror at Shilan Shorsh tok livet av seg selv.

SAKEN HENLAGT

Shilan ble funnet død etter en påsatt brann i leiligheten hennes i Fyllingsdalen 18. mai i fjor.

– Det eneste vi kan utelukke, er at det var en ulykke. Vi konkluderer ikke med at dette er selvdrap. Men det er heller ingenting som understøtter at det har vært en kriminell handling, sier stasjonssjef Tore Salvesen ved Bergen Vest politistasjon, til VG.

Shilan var en kvinneaktivist, og har blitt kalt Bergens modigste kvinne.

39-åringen jobbet både politisk gjennom både RV og SV i Bergen, samt gjennom kvinnegrupper og innenfor annet frivillig arbeid.

Hun var kjent som en uredd kvinne, og sto blant annet frem med historier i mediene om kurdiske jenter som blir holdt fanget i hjemme sine. Dette skapte i sin tid reaksjoner i form av trusler og sjikane fra kurdiske menn.

Dødsbrannen i Fyllingsdalen ble etterforsket, men henlagt et halvt år senere.

DØREN STO PÅ GLØTT

I VG-dokumentaren kommer det frem at det var en ti centimeter stor glipe inn til døren hvor Shilan ble funnet død. Dette gjør, ifølge avisen, at politiet ikke kan utelukke at en annen person var til stede da brannen startet.

– Jeg tror ikke det. Jeg tror ikke Shilan ville brent seg selv, sier Shilans søster i dokumentaren.

Ifølge Salvesen kan saken nå som helst gjenopptas, og at han har notert seg punkter som bør undersøkes. Han vil ikke antyde når undersøkelsene kan gjennomføres.

KVINNESAK

Shorsh bodde i Norge og Bergen fra 1998, da hun flyktet fra Irak. Hun fikk oppholdstillatelse i 1999.

Hun var svært engasjert i kvinners rettigheter, især kurdiske kvinner, og fikk blant annet kommunens likestillingspris.

Gjennom årene hjalp hun en rekke forfulgte, kurdiske kvinner, som hadde vært utsatt for tvangsgifting eller fått avslag på oppholdstillatelse. I tillegg var hun vært en flittig tolk.