Hodeskallene flytter inn på Nygårdshøyden

Man vet foreløpig lite om hodeskallene og skjelettdelene som ble funnet under gravearbeid ved jernbanestasjonen 22. september i år.

Man vet foreløpig lite om hodeskallene og skjelettdelene som ble funnet under gravearbeid ved jernbanestasjonen 22. september i år. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Beinrestene som overraskende dukket opp under gravearbeider ved jernbanestasjonen er for nye for å være fredet. Nå tar UiB dem likevel inn i varmen.

DEL

To hodeskaller og tilhørende beinrester dukket opp torsdag for to uker siden under pågående gravearbeid like ved jernbanestasjonen.

Området ble straks sperret av, og politiets kriminalteknikere kom til stedet for å undersøke funnet. 

Deres interesse kjølnet imidlertid etter at de raskt kunne konkludere med at hodeskallene var «veldig gamle», og ballen ble spilt over til Riksantikvaren.

De oppdaget på sin side at hodeskallene var for nye til å være automatisk fredet, og dermed svevde beinrestenes skjebne en stund i det uvisse.

Flyttes til UiB

For at skjelettfunn automatisk skal ha arkeologisk interesse, må de nemlig være eldre enn reformasjonen, altså før 1500-tallet.

Seniorrådgiver hos Riksantikvarens seksjon for arkeologiske kulturminner, Hanne Merete Moldung, påpekte imidlertid at selv om skjelettfunnene er yngre enn reformasjonen kan de likevel ha vitenskapelig interesse.

Hun sendte derfor et brev til Universitetsmuseet med forespørsel om de kunne være interessert i å ta beinrestene inn for oppbevaring i museets magasin.

Et annet alternativ kunne vært å få beinrestene gjenbegravd på en kirkegård.

Dette skjedde ifølge Moldung da man fant skjelettdeler fra Assistentkirkegården i forbindelse med oppførelsen av nybygget like ved jernbanestasjonen i 2014.

Universitetsmuseet sa imidlertid ja til å ta vare på beinrestene, og de skal derfor flyttes dit like over høstferien.

– Skjer ikke så ofte

Nå oppbevares skjelettdelene midlertidig på Bryggens museum og på Fylkesbygget.

– Det skjer med jevne mellomrom at det dukker opp skjelettrester i forbindelse med gravearbeid. Det var mange kirker i Bergen i middelalderen, og de hadde jo ofte kirkegårder i tilknytning, sier Moldung hos Riksantikvaren.

– I slike tilfeller er imidlertid arkeologene som oftest forberedt, ettersom vi vet om hvor kirkene var, fra skriftlige kilder, fortsetter hun.

– Det er ikke så ofte at det skjer overraskende.

Man vet foreløpig ikke så mye om beinrestene, men ifølge Moldung antar man at de stammer fra Assistentkirkegården.  

Korskirkens Assistentkirkegård, som den egentlig heter, ble tatt i bruk i 1837. Den ble utvidet i 1848 på grunn av en koleraepidemi, men fikk sin endelige utforming i 1860. Man sluttet å bruke den som gravplass i 1919. 

Gravearbeidet ved Jernbanestasjonen overvåkes nå jevnlig av arkeolog fra Hordaland fylkeskommune.

Artikkeltags