Presteboliger blir nye hjem for asylungdom

– Det blir en formidabel utfordring å bosette 160 barn og unge i 2016. Vi leter etter egende boliger overalt, sier barnevernsjef Sølve Bjørn Randal. Frem til nå har boligtilbudet til de enslige mindreårige vært lokalisert i sentrum, slik som her på Møhlenpris. Nå blir det bokollektiv for enslige mindreårige flyktninger i hver eneste bydel.

– Det blir en formidabel utfordring å bosette 160 barn og unge i 2016. Vi leter etter egende boliger overalt, sier barnevernsjef Sølve Bjørn Randal. Frem til nå har boligtilbudet til de enslige mindreårige vært lokalisert i sentrum, slik som her på Møhlenpris. Nå blir det bokollektiv for enslige mindreårige flyktninger i hver eneste bydel. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Flere av presteboligene i Bergen bygges nå om til bokollektiv for enslige mindreårige flyktninger som har fått opphold i Norge.

DEL

Ombyggingen av presteboligen på Nordås er allerede i full gang. I løpet av april blir eneboligen det nye hjemmet til fire ungdommer under 18 år.

– Tidligere har Bergen bosatt om lag 25 enslige mindreårige flyktninger. Bystyret har nå vedtatt at skal bosette 160 i år. Neste år skal vi finne et hjem til 250 barn. Det sier seg selv at vi må lete overalt etter boliger som kan være egnet, sier Marit Grung, som er fungerende prosjektleder for bosetting av enslige mindreårige.

12 prestehus står tomme

Hun sier at eneboligen på Nordås er bare en av flere presteboliger som vil bli ombygd til dette formålet.

– Like etter påske skal jeg på befaring i fraflyttede presteboliger på Landås, Laksevåg og i Åsane.

I presteboligen på Nordås flytter det inn fire enslige mindreårige flyktninger i løpet av april. Boligen skal være delvis bemannet.

I presteboligen på Nordås flytter det inn fire enslige mindreårige flyktninger i løpet av april. Boligen skal være delvis bemannet. Foto:

I fjor ble prestenes plikt til å bo i tjenestebolig opphevet. 12 av presteboliger er allerede fraflyttet, mens de resterene 25 bor det fremdeles prester i.

Bystyret har egentlig åpnet for salg av boligene, men nå blir flere gjort om til kommunale bokollektiv. Ingen av presteboligene er foreløpig solgt.

LES OGSÅ: Ordfører grep inn i heftig asyldebatt

Helsebyråd Rebekka Ljosland (KrF) bekrefter at det er knapphet på boliger til mindreårige flyktninger.

– Det er noe vi jobber fortløpende med å skaffe. Presteboligene utgjør bare en del av boligene som trengs for denne målgruppen, sier hun.

Hun forteller at flere presteboliger er vurdert egnet til bokollektiv.

Etter påske skal prosjektleder Marit Grung undersøke om presteboligen på Gravdal er kan brukes til bolig for unge flyktninger.

Etter påske skal prosjektleder Marit Grung undersøke om presteboligen på Gravdal er kan brukes til bolig for unge flyktninger. Foto:

– Enda flere presteboliger blir vurdert etter hvert som de blir tilbakelevert til kommunen. Mange av boligene har stått tomme en stund, så det er positivt at de kan komme til nytte.

På grunn av sikkerhet ønsker ikke kommunen at BA omtaler de konkrete adressene der flyktningbarn skal bosettes.

LES OGSÅ: Syriske Marisa er endelig tilbake på skolen

– Vi prøver nå å få plass bokollektiv for de eldste barna. Dette er ungdom mellom 16 og 18 år som har fått oppholdstillatelse. De bor fortsatt på asylmottak mens de venter på en permanent bolig, sier Grung.

Tett oppfølging

Hun understreker at barna som skal bo i kollektiv vil få tett oppfølging av barnevernet.

– Barna vil ha personer som hjelper dem med skole, økonomi og fritidsaktiviteter. De blir overhodet ikke overlatt til seg selv. Planen er at kollektivene skal være delvis bemannet, forklarer barnevernsjef Sølve Bjørn Randal.

LES OGSÅ: Kjemper en kamp for familiens trygghet, og overlevelse

Han påpeker at barnevernet gjør en nøye vurdering av hvert enkelt barn som skal bosettes i kommunen.

Presteboligen på Landås er aktuell å gjøre om til et bokollektiv for enslige ungdommer fra Afghanistan, Eritrea og Syria.

Presteboligen på Landås er aktuell å gjøre om til et bokollektiv for enslige ungdommer fra Afghanistan, Eritrea og Syria. Foto:

– Personer som er traumatiserte eller trenger tett oppfølging på andre måter, blir plassert i tiltak med døgnbemanning.

Randal mener naboer ikke trenger å være engstelige for å få et bokollektiv i nærheten.

– Vi har gode erfaringer med eksisterende tiltak og samarbeider godt med naboene.

Barnevernsjefen sier at selv om flere av presteboligene blir tatt i bruk, vil ikke det være i nærheten av å møte behovet.

– Vi trenger nye fosterfamilier til de yngste barna. Det kommer enslige barn ned i 11- års alderen.

LES OGSÅ: Asylmottak i sentrum står fremdeles tomt 

I tillegg håper Randal at flere bergensere vil tilby hybler eller kjellerleiligheter til denne gruppen.

Det kommunale barnevernet bygger nå opp en stor organisasjon som skal jobbe med enslige mindreårige flyktninger i årene som kommer.

– Vi har allerede lyst ut flere stillinger. Vi søker blant annet sosionomer og barnevernspedagoger, men også personer helsefagutdanning.

– Kan ikke skyve dem fra oss

Inger Myrlønn bor i nærheten av den gamle presteboligen på Tertnes. Den er én av de er aktuelle for bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Hun mener at alle bydeler må bidra for å hjelpe.

Det er ungdom mellom 16 og 18 år som skal bo i presteboligene. Hvor mange som skal bo i hver bolig vil variere.

Det er ungdom mellom 16 og 18 år som skal bo i presteboligene. Hvor mange som skal bo i hver bolig vil variere. Foto:

– Vi må jo hjelpe folk, og kan ikke bare kreve at de skal bo alle andre steder enn i vårt eget nærmiljø, sier hun, og legger til at Tertnes er et like bra område som noe annet, når det kommer til å bosette enslige mindreårige flyktninger:

– Står det ledige boliger her, er ikke Tertnes det verste stedet for dem å bo.

– Rolig og fint område

Myrlønn beskriver strøket rundt presteboligen som «et rolig og fint område» med en del eldre bebyggelse, og sier at området er velegnet for barn.

Hun tror det er like mange meninger om asylhjem i presteboligen som det er folk på Tertnes, men mener at alle bydeler bør bidra i flyktningsituasjonen man nå står overfor.

– Vi kan ikke bare skyve dem fra oss. Det er lett å ha den holdningen at alt er greit, bare det ikke skjer ved siden av en selv, påpeker Myrlønn.

– Om det blir ungdommer eller familier som kommer, er ikke noe vi i nabolaget kan være med på å påvirke så mye.

Artikkeltags