Det sier forsker og førstebibliotekar ved UiB, Torgeir Skorgen, som sammen med professor emeritus i sosialfilosofi, Knut Venneslan, har utarbeidet forslag til tiltak som kommunen kan gjøre for å håndtere problemet med tigging i Bergen.

De har sett på hva som gjøres i andre europeiske byer, og mener at spesielt Helsinki har gjort noen interessante grep.

– FAKTISK BARE 37 MENNESKER

– Arbeidsmarkedstiltak virker, det viser erfaringene fra Helsinki. Og nå som regjeringen har stilt ti millioner til disposisjon for kommunene til humanitære akuttiltak, har Bergen kommune en gyllen mulighet til løse denne situasjonen, sier Skorgen.

– Det er faktisk bare 37 mennesker det er snakk om å strekke ut en hånd til.

SERVICESENTER

Et av de konkrete tiltakene Skorgen og Venneslan foreslår, er å opprette et servicesenter for romfolk som kommer til Bergen.

– Dette er tiltak som gjøres for andre grupper arbeidssøkende innvandrere som kommer hit, sier Venneslan.

Han ser for seg at romfolk registrerer seg hos politiet når de kommer, og at de derfra henvises til et slikt servicesenter.

– Der bør det jobbe noen som kan språket, og som kan orientere dem om norske forhold, og om deres plikter og rettigheter. Der kan de få muligheten til å melde seg som arbeidssøkende, og få formidlet dagjobber, for eksempel, sier Venneslan.

– I Helsinki har dette redusert tiggingen betraktelig, og det må jo være hensikten, av hensyn til verdigheten til de som kommer hit.

Venneslan sier at et slikt servicesenter bør opprettes i samarbeid mellom Bergen kommune, NAV og de frivillige organisasjonene i byen.

– Det bør være et hurtig og greit tiltak, som kan komme på plass med en gang. Regjeringen har satt av ti millioner til slik humanitære akuttiltak, så ressurser bør ikke være et hinder, mener professoren.

SKOLEGANG

Ifølge Skorgen finnes det allerede mye kompetanse hos Bergen kommune for å hanskes med noen av de problemstillingene som dukker opp i forbindelse med romfolk som kommer hit.

– Veldig mange er analfabeter, og det gjør det vanskeligere for dem å kunne delta i samfunnet. Men Bergen kommune har stor erfaring med å hjelpe andre analfabeter som kommer hit, for eksempel flyktninger fra Somalia og Afghanistan. Den kompetansen kan brukes her, sier han.

En annen problemstilling er at spesielt kvinner har lite eller ingen arbeidserfaring utenfor hjemmet.

– Men det betyr jo ikke at de ikke kan noe. De har jo drevet med matlaging og omsorgsarbeid, som kan komme til nytte i flere yrker, sier han.

– De fleste som kommer hit har vært i arbeid i store deler av sitt liv, frem til den sosialistiske planøkonomien brøt sammen. De kan mye håndverk som norsk arbeidsliv kan ha bruk for, fortsetter han.

– I stedet for å se på romfolk som et problem, kan man se på dem som en ressurs.

Ifølge Skorgen kan det være noen problemstillinger knyttet til at mange har vært utenfor arbeidslivet lenge.

– Men da trenger de en utstrakt hånd, og det er den sterke part som må tilby den, sier han.

– KUNNE VÆRT SUKSESS

Både Skorgen og Venneslan mener romfolk forskjellsbehandles i forhold til andre EØS-borgere som kommer til Norge.

– Dersom Bergen kommune søker om midler av regjeringen, og får et slikt servicesenter på plass raskt, kunne dette problemet vært løst over sommeren. Det kunne blitt en suksesshistorie, med Bergen som en foregangsby, sier Skorgen.

– Vi kunne pekt nese til hovedstaden, og det liker jo bergenserne.

Han tror at det finnes en frykt blant mange at hvis man legger for godt til rette for romfolk, vil det komme mange flere.

– Men hvis de kommer hit som arbeidssøkende sesongarbeidere, er det egentlig så farlig? Det er jo ingen som sier at de ikke vil legge til rette for polakker eller svensker av frykt for at det skal komme flere av dem, sier han.

– Det er påfallende at noen av de EØS-borgerne som kommer hit, ikke blir behandlet på lik linje med alle andre, sier Venneslan.

– FØLGER MED

Sølve Sætre, spesialrådgiver for byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing i Bergen kommune, deltok torsdag på en konferanse med tittelen «Romfolk: kultur og rettigheter», i regi av blant andre Stiftelsen Robin Hood-huset, Kirkens Bymisjon og UiB.

Der var også Skorgen til stede, og presenterte forslagene som han og Venneslan mener Bergen kommune bør se nærmere på.

– Kommunen har også sett på hva de gjør i andre byer i Europa, vi følger med, forsikrer Sætre til BA.

– Når det gjelder arbeidsmarkedstiltakene som nevnes, vet vi om dem, men det er ikke noe som er veldig utbredt i andre byer.

På konferansen på torsdag informerte Sætre om at Bergen kommune Ifølge Sætre ser på situasjonen med tilreisende romfolk som en felles europeisk utfordring, og at de derfor fokuserer sin innsats på å bedre romfolkets situasjon i Romania.

De samarbeider med den humanitære organisasjonen Ruhuma Foundation, som jobber for å sikre romfolket like rettigheter og et verdig liv i Romania.