Selv overingeniør John Ingvar Monsen, som jobber tettest av alle inn mot byens gatenavn, må pent tenke seg om både én og to ganger.

– I 1993 bestemte daværende Navneutvalg i Bergen at de skulle ha en gjennomgang og vurdere skrivemåten av gatenavn i «1948-vedtaket». «1948-vedtaket» var i sin tid resultat av at det i januar 1938, ved kgl.res., ble innført ny rettskrivingsnormal for nynorsk og bokmål, opplyser Monsen – og skotter bakover i historien. Helt nødvendig for å forstå hvorfor det av og til går i ball for noen hver.

Gatenavnene ble etter hvert tatt i bruk rundt i kommunene, og her hos oss endte det med et vedtak i 1948 der ny skrivemåte for en rekke gatenavn ble innført.

Monsen hos Etat for plan og geodata fortsetter:

– Videre i 1993, etter gjennomgangen av 601 «1948-navn», gjorde navneutvalget en rekke vedtak som medførte endret skrivemåte for 139 enkeltnavn. Endringene ble så innført i kommunale registre, på kart og muligens ble en del gatenavnskilt skiftet/erstattet med ny skrivemåte.

Mange hadde problemer med å svelge endret skrivemåte, og bråket begynte.

– En del av vedtakene ble derfor påklaget, og i 1994 avsluttet den statlige Klagenemnda for stedsnavnsaker sin behandling av 129 navn. Hovedpunktene i avgjørelsen her var at Bergen kommune ikke fikk medhold i navneformen smug og enkelte navneformer i ubestemt form. Kommunen måtte da gå tilbake til tidligere skrivemåte for en del navn.

Oppslagsverkene i dag er ikke helt å stole på. Derimot kan du sjekke Gatetabellen til kommunen hvis du lurer.