Bossnettet er i korte trekk et nettverk av rør, der husholdningene kaster bosset sitt i såkalte nedkastpunkter, før disse tømmes ved hjelp av et fjernstyrt vakuum, slik at bosset suges under jorden til BIRs terminaler. De første rørene til det bergenske nettet ble ifølge Mjømen lagt ned i bakken allerede i 2007 – da i Veiten og Vaskerelven.
I forgårs ble det montert nedkastpunkter i Strangehagen, og i går fikk også beboerne i Claus Frimanns gate sitt nye sted å kaste boss.
Historisk fremskritt
– For oss er dette historie, og det vil bli et stort øyeblikk når vi får åpne bossnettet, sier kommunikasjonsrådgiver Kari Mjømen, som kaller prosjektet «en stor satsing».
– Slik sett blir det litt som da vannklosettene kom. Bosspannene har jo blitt hentet med biler siden 1930-tallet.
I første omgang er det 3000 husholdninger av de totalt 150 000 BIR betjener som vil bli koblet på nettet i høst.
Fra månedsskiftet oktober-november vil en på Klosteret, Engen, Nøstet og deler av Sydnes kunne kaste boss via nettet, før Nordnes følger etter noe senere.
BIR har på sikt en ambisjon om at det skal være maksimalt 100 meter til hvert nedkastpunkt, men det er inntil videre variabelt hvor stor tettheten mellom punktene vil være for beboere i området.
Trygt og renslig
– Se så fine de er!
En datter går forbi med moren, men stopper for å iaktta bosspannerstatterne Mjømen har trukket presenningen av. En gruppe tyske turister går forbi et par minutter senere. En kvinne stopper opp foran papir-, plast- og kartongluken, plukker opp et speilreflekskamera og fotograferer møysommelig den nye installasjonen i Strangehagen.
Det er likevel ikke først og fremst estetiske hensyn som er argumentet for bossnett. Mjømen trekker frem brannsikkerhet, hygiene, slutt på store bossbiler i smitt og smau og ikke minst at spannene ikke blir fulle, som ulike fordeler med systemet. Dermed er det mye som taler for at kråker og rotter må annetsteds for å finne seg mat, når det ikke lenger er åpne spann å forsyne seg av.
– Og det vil bli lettere å kildesortere.