Ingjerd (67) falt i veien: – Ingen stoppet for å hjelpe

Ingjerd Hatland (67) snublet i et hull på fortauet i krysset der Strømgaten møter Nygårdsgaten. Ingen stoppet for å hjelpe henne.

Ingjerd Hatland (67) snublet i et hull på fortauet i krysset der Strømgaten møter Nygårdsgaten. Ingen stoppet for å hjelpe henne. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Kun hunden Tinto stoppet, da pensjonisten lå halvveis ut i veibanen.

DEL

– Far lærte meg å se opp, for da kan man finne penger. Jeg så opp etter grønn mann, mens bilene kom kjørende, og plutselig lå jeg der, forteller Ingjerd Hatland til BA.

67-åringen treffer oss ved krysset der Strømgaten møter Nygårdsgaten. Her snublet hun fredag ettermiddag i et hull i fortauet, og ble liggende halvveis ut i veien på overgangsfeltet, mens det fremdeles var rød mann.

– Min første tanke var at Tinto ikke måtte løpe ut i veien, men han var flink og ventet og passet på meg, fortsetter Ingjerd.

Enset ikke pensjonisten i veibanen

Den vesle Røde Kors-pasientvennen var den eneste på fortauet som stoppet opp.

– Det var det flere ungdommer som gikk rett forbi, uten å hjelpe meg. Jeg ble veldig forbauset og skuffet over at ingen stoppet. Folk gikk helt i sin egen verden, uten å ense at jeg lå på bakken, sier en hoderystende Hatland.

Hun er mye tristere over at ingen stoppet opp enn at det var hull i fortauet.

– Jeg har jobbet i mange år som legesekretær, blant annet på akutten. For meg ville det vært en selvfølge å stoppe opp.

Følte seg skamfull

Da uhellet skjedde, var Ingjerd på vei til en avtale, og hadde pyntet seg for anledningen. Fallet førte til skade i kne og ankel, og hull i buksen både foran og bak.

– Mens jeg lå der tenkte jeg at «skitt, så dum jeg er. En gammel kjerring som ligger her i veien, dresset opp og alt». Jeg følte meg skamfull, sier Hatland.

67-åringen har kommet seg gjennom tre hjerneslag og to kreftoperasjoner.

– Jeg hadde ikke lyst til at det skulle være slutt fordi jeg falt ut i veien her, og ble overkjørt av noen med dårlig tid.

Etter hvert var det en grå Honda SUV som stoppet like etter krysset for å se hvordan det gikk med pensjonisten i veien.

– Jeg vinket han videre, for han sto jo midt i veien. Men jeg vil gjerne takke sjåføren. Han kunne jo ha blitt påkjørt bakfra selv.

– Det er nok mange ensomme

Ingjerd fikk til slutt karret seg opp for egen maskin.

– Ingenting var brukket, jeg var bare forslått. Legevakten sa at jeg kunne behandle det like bra selv, så jeg holdt meg i ro hjemme, forteller hun.

Etter å ha snakket med BA skal Ingjerd hjem for å ise ankelen, slik at hun er klar til å stille som eksamensvakt på Høgskolen i Bergen mandag morgen. Hun forteller at mye har forandret seg i byen hun elsker, noe hennes uhell er bevis for.

– Det er bare noen få byoriginaler igjen i denne byen. Jeg er en av dem. Før kjente man alle når man spaserte i sentrum. Det er nok mange ensomme nå, og folk bryr seg ikke like mye lenger.

Artikkeltags