Frank Aarebrot har gått bort 70 år gammel.

Det opplyser familien lørdag kveld.

– Pappa har holdt sin siste forelesning, skriver Aarebrots barn på hans Facebook-side.

– Han døde stille og rolig med oss rundt seg. Selv om rommet han etterlater seg ikke kan fylles for oss, så gir det oss glede at han kunne gjøre det han elsket helt til det siste, skriver familien videre.

Aarebrot etterlater seg kone og to barn.

Mandag ble det klart at professoren var innlagt på sykehus etter et hjerteinfarkt.

Frank Aarebrot var en svært kjent professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen. Han er kjent som valgforsker, foredragsholder, politisk kommentator, forfatter og fra flere NRK-programmer med politisk historie som tema.

Han er Norges mest siterte professor i mediene, og har vært ansatt ved Institutt for sammenlignende politikk i 40 år.

I 2014 mottok han Norges forskningsråds formidlingspris for sin evne til å formidle og sette fokus både på egen forskning, og samfunnsspørsmål generelt.

På direktesendt fjernsyn har Aarebrot snakket om 200 års norgeshistorie på 200 minutter. Han har gått gjennom 227 år med amerikanske presidenter på like mange minutter.

Ingen planer om å ta det med ro

I januar fylte Aarebrot 70 år og sa da til BA at ikke hadde noe planer om å ta livet med ro. I stedet lanserte han et nytt NRK-program og maratonprogram hvor han skulle snakke om de politiske konsekvensene etter reformasjonen.

Siden det da var 500 år siden reformasjonen, skulle han snakke om dette i selvfølgelige 500 minutter.

(Saken fortsetter under bildet.)

Årets bergenser

I 2014 ble også Aarebrot kåret til Årets bergenser.

Sjefredaktøren i BA la i sin tale vekt på at kunnskapsformidling er en av de aller sterkeste sidene til Aarebrot, som både var professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen og hadde et professorat i demokratiutvikling ved Ôrebro Universitet i Sverige.

– Gjennom sin omfattende kunnskap og sin fantastiske formidlingsevne hjelper han oss til å forstå kompliserte forhold og årsakssammenhenger både i auditoriet, i avisspaltene, i TV-debatter og gjennom bøker og foredrag. Han har blitt en vesentlig vestlandsstemme i samfunnsdebatten, og en fremragende eksponent for det bergenske kunnskapsmiljøet generelt og Universitetet i Bergen spesielt, sa daværende sjefredaktør Anders Nyland.

(Saken fortsetter under bildet.)

Ujålete

Frank Aarebrot er beskrevet som «erkebergenser» – snakkeglad, uformell, lett påståelig og sterkt engasjert. Han hadde karaktertrekk som gjerne tilskrives den typiske bergenske kjuagutten – freidig og kjapp i replikken, med glimt i øyet.

Han var åpen om sin tilknytning til Arbeiderpartiet og bød også rundhåndet på seg selv i andre sammenhenger. Som da han tok av seg protesen på venstre fot og lot Kristoffer Schou spise potetchips og dipp fra beinstumpen i humorprogrammet «Team Antonsen».

Bortskjemt

Selv fortalte Aarebrot at han hadde fri tilgang til bøker som barn, noe som kom godt med for en liten gutt som ikke likte gym og fotball. Han vokste opp som enebarn på Kronstad i Bergen, «styrt bortskjemt», som han selv uttrykte det.

Bortskjemt var han kanskje også i voksen alder, etter et langt samliv med sin nederlandske kone Marian Flick. Iallfall kunne han i et intervju med BT avsløre at han aldri har kjøpt et eneste klesplagg selv.

Der fikk den allestedsnærværende professoren for øvrig også spørsmål om det er en fare for at han mener for mye om mangt. Svaret kom kontant, som vanlig:

– Det skal du ikke se bort ifra!

Kondolanser

Kort tid etter meldingen om hans død strømmet det inn med kondolanser og ord for å takke og hedre Aarebrot.

– Han var en bauta i ordets beste forstand. Fra studietiden på Sydneshaugen til siste stund. Dyp respekt for Frank Aarebrot! skriver TV 2s Davy Wathne på Twitter.

– En kunnskapsrik mann som evnet å tenke annerledes, skriver nyhetsprogramredaktør i NRK, Kyrre Nakkim, på Twitter.

Familien opplyser at sted og tid for begravelse vil bli annonsert senere, og ber om å skånes for ytterligere kontakt med pressen.

– Vi ber om respekt for at vi ikke kommer til å være like tilgjengelig som han elsket å være, så hvis du har lyst til å skrive noen ord til oss ber vi deg om å gjøre det her, skriver de på hans Facebook-side.