– Det begynte allerede i 6.–7. klasse. Selv om jeg var normalvektig var jeg veldig misfornøyd med meg selv og kroppen min. Veldig selvkritisk, forteller Kalvik.
Hun begynte å slanke seg ved å nekte seg selv mat. Etter hvert som hun raste ned i vekt, oppsto en ny tvangstanke.
– Når jeg gikk ned i vekt fikk jeg dårlig samvittighet. Så jeg begynte å spise, for så å spy maten ut igjen. Det å spise og spy ble en måte å takle vanskelige følelser på, forteller hun.
Ingen behandling virket
Det hele utviklet seg til et omfattende matmisbruk, som skulle vare i 14 år.
– Når jeg våknet om morgen hadde jeg en sterk impuls som jeg ikke klarte å stoppe. Jeg spiste i et kvarter for så å spy ut maten igjen. Slik gikk dagen. Jeg var i behandlingssystemet i alle de 14 årene. Jeg snakket med psykologer. Jeg var innlagt. Men det var ingenting som funket på meg.
Vendepunktet for Kalvik kom i 2004, da hun var 28 år gammel.
– Jeg fikk behandling som innebar mindfulness-øvelser på Haukeland. Endelig var det noe som funket for meg, sier hun.
Behandlingen, som egentlig ikke var fokusert spesielt på spiseforstyrrelser, men andre psykiske problemer, ble livsforandrende for Kalvik.
Saken fortsetter under faktaboksen
– Det handlet veldig mye om å styre egen oppmerksomhet. Gjennom å styre oppmerksomheten opplevde jeg å få mer kontroll over egne følelser, sier hun.
Nå vil hun bruke egne erfaringer til å hjelpe andre som sliter med spiseforstyrrelser.
Sammen med seks andre bergensere er hun i ferd med å ta utdanning som instruktør innenfor en helt ny behandlingsform: mindful eating.
I løpet av høsten vil Kalvik og de andre instruktørene tilby kurs til bergensere som sliter med overspisningslidesle (se faktaboks).
– Kurset vil handle om mindfull eating, som er en avlegger av mindfulness-tradisjonen. Det blir flere øvelser hvor vi retter oppmerksomheten innover i kroppen vår. Vi skal kjenner på følelser, sulthetsfølelser og metthetsfølelser, sier Kalvik.
Øker pengestøtten
Hun har stor tro på at kurset vil kunne hjelpe deltakerne.
– Denne behandlingsformen er helt ny. Jeg tror virkelig den kunne ha hjulpet meg hvis jeg hadde fått den da jeg var syk, sier hun.
Siden Rådgivning om spiseforstyrrelser startet opp sitt senter i Hordaland i år 2000 har de opplevd en stadig økning i antall henvendelser fra folk som sliter med spiseforstyrrelser.
Senteret, som i dag har nesten tre årsverk, drives hovedsakelig gjennom midler fra Bergen kommune og Helse Vest.
Byrådet melder nå at de vil øke støtten til senteret.
– Vi øker støtten fra 1,4 millioner i år til 1,6 millioner i 2019. Senteret driver et fantastisk tilbud som vi må styrke. Det er kjempeviktig å nå dem som sliter med spiseforstyrrelser på et så tidlig tidspunkt som mulig, sier helsebyråd Rebekka Ljosland (KrF).