Pengekassen tom - punktum for konkursen

Organisasjonen Sos Rasisme preget samfunnsdebatten i en årrekke frem til medlemsjukset ble avdekket i 2009. Her fra 17-maitoget i Bergen i 2008.

Organisasjonen Sos Rasisme preget samfunnsdebatten i en årrekke frem til medlemsjukset ble avdekket i 2009. Her fra 17-maitoget i Bergen i 2008. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Medlemsjuks, konkurs og bedrageridommer. Nå avsluttes konkursboet og siste kapittel i SOS Rasisme-sagaen er skrevet.

DEL

Over fire år etter konkursen har advokat og bobestyrer Jens Otto Haugland levert sin sluttrapport.

Boet har ikke midler til å dekke utgiftene ved fortsatt bobehandling. Retten ser heller ikke videre bobehandling for å ha noen hensikt, og bobehandlingen blir derfor innstilt.

Haugland får dekket et salær på 132.000 kroner etter medgått arbeidstid på 96 timer, skriver Haugaland tingrett i en kjennelse.

Flere bedrageridømt

I fjor høst  ble flere tidligere ledere og ansatte i SOS Rasisme, dømt for medlemsjuks og bedragerier av flere støttegivere over en årrekke på 2000-tallet.

Tidligere leder i SOS Rasisme, Kjell Gunnar Larsen, fikk fengsel i to år for bedrageri. Halvannet år ble gjort betinget.

I 2011 ble SOS Rasisme dømt i til å betale over 10 millioner kroner for å ha lurt til seg støtte ved å oppgi falske medlemstall.

Senere ble  organisasjonen dømt til å tilbakebetale ytterligere 6,8 millioner til staten for å ha oppgitt uriktige medlemstall.

Jukset med medlemmer

Ifølge organisasjonens hadde den 270 lokallag og over 40 000 medlemmer på landsbasis, men en graskning viste at den neppe hadde mer enn cirka 5000 medlemmer.

I mai 2013 gikk SOS Rasisme konkurs ettersom organisasjonen skyldte 16 millioner kroner etter to rettskraftige dommer.

Les også:

Artikkeltags