I krig med Riksantikvaren om «stemningen» på muséet

Zoolog og førsteamanuensis Terje Lislevand er prosjektleder for oppussingen av Naturhistorisk museum.

Zoolog og førsteamanuensis Terje Lislevand er prosjektleder for oppussingen av Naturhistorisk museum. Foto:

Ansatte ved Naturhistorisk museum så for seg at oppussingen av muséet ville gi spenstige muligheter. Da satte Riksantikvaren foten ned.

DEL

Stridens kjerne er hvor mye av det gamle interiøret og såkalte stemningen som skal bevares i det 152 år gamle bygget.

For det er ikke bare bygningsmassen som er vernet, det er også glassmontrene og innredningen i Naturhistorisk museum på Nygårdshøyden. Det har ført til hoderysting blant de faglige ansatte ved muséet, som har vært stengt for oppussing siden 2013.

– Det har blitt tredd nedover hodene våre, sier insektsekspert og førsteamanuensis ved naturhistorisk museum, Bjarte Jordal til BA.

Fredet museum

I en rapport om muséets tilstand i 2003, kom det frem at det aldrende bygget uten god ventilasjon, trengte oppgradering. Fem år senere uttalte daværende riksrevisor Jørgen Kosmo at viktige historiske verdier kunne gå tapt og i 2011 ble midtbygget fredet. To år senere startet prosessen med å tømme og totalrenovere bygget.

I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Statsbygg ble det presisert at under oppussingen skulle også byggets historiske verdi ivaretas, men de ansatte ved muséet mener Riksantikvaren flere ganger har gått vel langt.

– De var svært opptatt av stemningen i rommet. Hvis du vil verne stemningen, blir det veldig vanskelig og det åpner for tolkninger i alle retninger. Det var ikke så lett å forholde seg til, sier prosjektleder Terje Lislevand, som er faglig koordinator innen zoologi.

I ti år har Lislevand lagt til side forskningen for å lede prosjektet med oppussingen. Han gleder seg til sluttstreken er satt til høsten, når muséet etter planen skal åpne dørene igjen.

– Det har vært mange diskusjoner om fornying og bevaring disse årene, både internt og med Riksantikvaren. Mye av tiden min har gått med til å forklare andre hvorfor vi gjør som vi gjør.

– Forringet kvalitet

For diskusjonene har gått høyt, spesielt om de gamle glassmontrene som etter dagens standard er dårlige formidlingsplattformer for utstillingsobjektene.

– Det forringer kvaliteten på utstillingen i stor grad. En moderne utstilling er mer tredimensjonal og man bygger hele rommet for å oppnå det du ønsker å formidle. Men disse montrene som må stå der gjør at det ikke er plass til å lage noe annet i de rommene, sier Jordal.

Artikkelen fortsetter under bildet

Mange vil kanskje gjenkjenne de vernede montrene i Naturhistorisk museum. Nå står de tomme i påvente av at utstillingen skal flyttes tilbake. (Arkivfoto)

Mange vil kanskje gjenkjenne de vernede montrene i Naturhistorisk museum. Nå står de tomme i påvente av at utstillingen skal flyttes tilbake. (Arkivfoto) Foto:

Montrene, som er originale fra da muséet var nytt, har gamle, ruglede glassruter og det er trangt om plassen i hyllene.

– Når vi lager utstilling vil vi gjerne ha noe som gir god effekt, og som man faktisk kan se gjennom. De gamle montrene krever en del arbeid med hjelpemidler og lyssetting som designerne jobber med. Vi får se hva de får til, men det er ikke akkurat en produktiv inngang, sier Jordal, som mener kampene med Riksantikvaren har resultert i et dårlige tilbud til museumsgjestene.

– Men det kunne vært enda verre. Blant annet ville de at et rom skulle være i 1865-standard med bare naturlig lys.

Ville beholde alle dyrene

Den kampen tapte Riksantikvaren da museumsdirektøren sa det ble utelukket.

– Dagslys er faktisk det lyset som har mest nedbrytingseffekt på utstillingsobjektene. Dermed var ikke det aktuelt. Skal du bruke en gammel bygning i dag, må du akseptere restriksjonene som følger med bygget. Men det kan ikke bli som i 1865, sier direktør Henrik von Achen.

Også de gamle utstoppede dyrene var det diskusjoner om.

– Det var noen som ønsket å beholde alle dyrene og sette dem tilbake i utstillingen. Men vi fagfolk på natur argumenterte tungt for at noen av dyrene ikke lenger er gode nok for fremvising. Enkelte av dem ser ikke lenger ut som seg selv, etter årevis med solbleking og oppsprekking i dårlig inneklima. Tigeren, for eksempel, ble forsøkt restaurert med spraymaling, men den er ikke lenger naturlig i farge og form. Vi vil ha høy kvalitet på dyrene og har derfor plukket ut de som har god kvalitet, samtidig som vi har bestilt mye nytt, sier Lislevand.

Dyrene som ikke lenger holder mål, blir imidlertid ikke kastet. For også de er verneverdige.

– De blir satt på lager. De kan jo få en funksjon i en annen setting en dag, tilføyer han.

Artikkelen fortsetter under bildet

De utstoppede dyrene står lagret, men mange av dem skal tilbake på plass i utstillingen. (Arkivfoto)

De utstoppede dyrene står lagret, men mange av dem skal tilbake på plass i utstillingen. (Arkivfoto) Foto:

Meningsbrytning

Riksantikvaren bekrefter at det har vært uenigheter under oppussingsperioden.

– Det har vært noen runder, men det er helt naturlig at ulike løsninger diskuteres i slike prosjekter. For Riksantikvaren har det vært viktig å følge opp oppdraget fra Kunnskapsdepartementet, som var å ivareta den historiske utstillingen og videreføre montergrepet .Utstillingskonseptet er nå landet på en måte som ivaretar dette, sier avdelingsdirektør Linda Veiby hos Riksantikvaren. 

Hun forklarer Riksantikvarens syn slik: 

– Vi ser endringer i muséer i hele Norge. Bergen museum er landets eldste museum med utrolig flott interiør og spennende samlinger. Det er viktig at disse kommer godt fram og samtidig viser Universitetet i Bergens historie. Vi mener det må moderniseres på en god måte som forener gammelt og nytt, slik at folk kan kjenne seg igjen i rommene slik de var. Nå blir verdiene ivaretatt i tråd med forutsetningene Kunnskapsdepartementet satte i 2010.

Artikkelen fortsetter under bildet

Naturhistorisk museum på Nygårdshøyden er Norges eldste. (Arkivfoto)

Naturhistorisk museum på Nygårdshøyden er Norges eldste. (Arkivfoto) Foto:

– Konstruktiv dialog

Det innebærer at gamle gulv beholdes slik de var, med ekstra bærebjelker under. Veggene males i de samme fargene og mønstrene som da de var nye. Og de noe ufunksjonelle montrene brukes i utstillingen.

– De er en del av rommets karakter. Dersom vi hadde åpnet opp rommene, ville de ha mistet den karakteren og stemningen. Ja, de gamle glassene i montrene er ruglete, men det er også en del av stemningen. I et snevert formidlingsperspektiv skulle en ønske at det ikke var gitt noen restriksjoner, men dette er en historisk bygning og da er stemningen også en del av formidlingen, sier von Achen.

Heller ikke han vil karakterisere dialogen som amper mellom muséet og Riksantikvaren.

– Jeg synes møtene med dem har vært konstruktive og vi har landet prosjektet godt.

Denne uken har muséet så smått begynt å flytte inn utstillingsobjektene. Tirsdag kom det gamle hvalskjelettet, men over nyttår starter flyttingen for alvor. Først til høsten får bergenserne se det endelige resultatet.

Artikkeltags