Bli med på en runde i den staselige bygningen fra 1913

Bergen stasjon sto ferdig i 1913, fire år etter Bergensbanen. 25. mai skal jubileet feires.

Bergen stasjon sto ferdig i 1913, fire år etter Bergensbanen. 25. mai skal jubileet feires. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

I hundre år har Bergen stasjon vært stedet for varme velkomster og tårevåte avskjeder.

DEL

Et ungt par haster frem og tilbake. Noen stopper opp ved billettluken, eller tar seg en hotdog i kiosken.

Andre har bedre tid, og setter seg ned i Frieles kafe mens de venter på toget. For mange har jernbanestasjonen vært det første møtet med Bergen, eller begynnelsen på reisen, og det var nettopp det som var tanken da arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland tegnet det staselige bygget til den utlyste arkitektkonkurransen i 1900.

Arkitekt Kielland var en av de mest kjente på den tiden, og hadde både Gamlehaugen og murhusene på Bryggen på CV-en. Han tegnet også en del villaer, og blandet både middelalder-, jugend- og nasjonalromantikk i sin bygge-stil.

– Å bygge Bergensbanen var et kjempeprosjekt som kostet et helt statsbudsjett. Derfor måtte stasjonen, den første delen av reisen, stå i stil, forteller arkitekt Morten Ramm Salbu.

Han guider oss rundt i den hundre år gamle steinbygningen. Flere steder kommer den store nasjonalfølelsen som rådde etter århundreskiftet til syne. 26. mai i år skal stasjonen, som er bygget i en middelalderpreget jugendstil, feires i stor stil.

– Bergen stasjon er bygget i samme stil som klassiske stasjoner i Europa. Man skulle ikke være noe dårligere. Den gang var Bergen i skuddet, og det som ble bygget var siste skrik, forteller Salbu.

KORTREIST STEIN

Den stødige bygningen er laget i lokal stein.

Sokkelen er gneis fra Løvstakken, mens resten er gneis fra Vaksdal. På taket er det skifer fra Voss. Ved å bruke «norsk grunnfjell», skulle man vise hvor viktig bygget var, og sammen med den monumentale utformingen, er det er uttrykk for hvor viktig jernbanen var på den tiden.

– Bygget viser en stor stolthet over å ha fått på plass jernbanen. Det skulle være et flaggskip, sier arkitekten.

I dag er stasjonen fredet, blant annet fordi det er den eneste togstasjonen av denne typen i Norge som fremdeles er i sin opprinnelige form. Inne i den store toghallen i glass og stål oser det av gammel storhet. Her har mange vinket farvel til sin kjære, eller ventet spent på toget som skulle komme, spesielt den gang toget var den mest sentrale reisemåten til eller fra Bergen.

Ser en opp når man kommer inn i vestibylen, vil man oppdage utsmykninger langs veggene oppe under den blå himlingen. De ti relieffene viser motiver fra Bergensbanen, og slutter og begynner med Akershus- og Bergenhus festning. De er laget av Mons Hartvedt (1884-1968) og gir de reisene en liten forsmak på turen over fjellet.

– Den gang var det å ta tog noe flott, og det gjenspeiles i arkitekturen, sier Salbu, som mener dagens nybygg ikke kan sammenlignes med det som ble bygget for hundre år siden.

– Hva har vi i dag som oser av stolthet? Det er ikke mulig å bygge så flott i dag, fordi det ikke er mulig å måle seg med den iveren man hadde etter å sette pris på god arkitektur. Det som bygges i dag blir plankehus til sammenligning, mener Salbu, som godt kunne tenkt seg å ha vært arkitekt for hundre år siden. Den gang et høyt ansett yrke og arkitekten fikk boltre seg i en helt annet penge- og materialbruk enn i dag.

– I dag regner vi at et bygg skal leve i 50 år, mens dette er stein som allerede er noen millioner år gammel. Et par hundre år fra eller til spiller ingen rolle, sier arkitekten, som mener stasjonen står like fint om hundre år.

– Gamlemor må vi stelle godt med, konkluderer Salbu.

HJERNEN ER ALENE

Bergen stasjon eies i dag av Rom Eiendom, som er NSB sitt eiendomsselskap. Det cirka 8000 kvadratmeter store bygget har gjennomgått en del ombygginger, blant annet ble det bygd på en ny fløy i 1998. I etasjene over finnes det en rekke kontorlokaler, blant annet for Bergen kommune og FjordTours. I grunnetasjen, der det har vært både reisebyrå og bank, finner vi i dag to kiosker, en kafe, en billettbod og en garnbutikk.

En godt bevart hemmelighet er derimot Trafikkstyringssentralen, som i dag holder til i den nye delen av bygget. Det er selve «hjernen» i togfremføringen på Bergensbanen.

– Da jeg begynte her i 1971 var alt jernbanerelatert, bortsett fra Narvesen og en pub. Slik holdet det seg stort sett forbi år 2000, men nå er det bare oss i trafikkstyringen igjen, i tillegg til lokal NSB-avdeling, sier Bjørn Bertelsen, leder for Jernbaneverkets Trafikkstyringssentral på Bergen Stasjon.

De holder til i annen etasje, i et stort rom med utsikt ned til de fire sporene. Her finner vi utallige skjermer med fargerike symboler og fire konsentrerte medarbeidere. Trafikkstyringssentralen er togets «flygeledersentral», og styrer all togtrafikk mellom Bergen og Hønefoss. Her er det folk døgnet rundt, hele året, som sørger for trygghet når passasjer- og godstog fyker over fjellet.

Til sammen 33 ansatte har rommet som sin arbeidsplass, og for å få innpass her må de testes på lik linje med flygeledere.

– De som jobber her må kunne holde hodet kaldt. De må gjennom grundige tester på at de kan tenke klart når det gjelder, sier Bertelsen.

Strekningen Bergen – Arna er den travleste enkeltsporede strekningen i Europa, og på det lengste er det kun syv minutter det ikke er tog i Ulrikstunnelen. Bergensbanen har også det mest moderne fjernstyringsanlegget i Norge, en oppgradering som kostet 64 millioner kroner.

En av de erfarne toglederne er Gunnar Jakobsson, som jobbet 25 år i baneavdelingen før han ble togleder på Bergen stasjon i 2008. På beste vis sørger han for at forsinkelsene blir så små som mulig hvis uhellet er ute. Togene må koordineres slik at det blir minst mulig opphold på de 32 møteplassene underveis på Bergensbanen.

– Det beste med jobben er hvis man har en dag med mye forsinkelser, men likevel klarer å få kabalen til å gå opp uten for mye ventetid for noen, sier Jabobsson, mens han følger et tog inn på stasjonen via skjermen. Så får neste tog signal om at sporet er klart. Mens alle stasjonene på Bergensbanen var bemannet frem til 1980-tallet, er alle unntatt Bergen, Arna, Voss, Myrdal og Ål i dag avhengige av toglederne i Bergen.

ROLIG STASJON

Der det en gang var et yrende folkeliv, med varer som kom til byen, en møteplass og et sted for siste nytt, er togstasjonen i dag ganske rolig. Togtrafikken på dagtid er i all hovedsak persontog, men også på natten kjøres det mye tog på Bergensbanen.

Til sammen kjøres det på en vanlig natt tolv godstog og to persontog mellom øst og vest.

Den store helge- og påskeutfarten har også endret seg, man kjører ikke lenger så mange ekstratog, de ordinære togene forsterkes i stedet med ekstra vogner, slik at de som ønsker å reise med tog har mulighet til det.

– Før var det lang kø i påsken, spesielt for dem som skulle ekspedere skiene sine, de måtte gjerne stå en time i kø. I dag går man bare rett på toget, sier Bertelsen, som har fulgt utviklingen de siste årene.

– Tidligere traff man ofte kjentfolk nede på perrongen, nå går det lang tid mellom hver gang, sier toglederen, som har tro på en ny renessanse for stasjonen, med to spor gjennom Ulriken og forbedringer på banen frem til Voss, samt en realisering av Ringeriksbanen.

– Kommer reisetiden ned i under fem timer, er det er reelt alternativ til fly, mener han og legger til:

– Vi skulle ønske togstasjonen igjen ble et sted for flere enn de som bare vil ha seg en kaffe, sier Bertelsen.

STRIKK OG STIKK

Nede i ankomsthallen finner vi Irene Aannevik, salgs- og servicevert hos NSB. I 26 år har hun jobbet på stasjonen, og fulgt etter billettkontoret ettersom det har flyttet rundt i bygningen. hun synes det er flott å jobbe i en så staselig bygning.

– Spesielt turistene liker det, de er ser opp og fotograferer i vei, forteller Aannevik, som også må trå til som turistguide. Det kommer nemlig mange rare spørsmål.

– Jeg prøver å svare som best jeg kan, spesielt er det mange som spør hvor flytoget er, for det er de vant til i andre byer, sier Aannevik.

På den andre siden av hallen ligger garnbutikken Norwegian Spirit. Ikke alle tenker på å gå på togstasjonen for å kjøpe garn, men butikkmedarbeider Eva Johannessen forteller at de er svært fornøyd med lokaliseringen.

– Det er en veldig god og rolig stemning her. Vi har mange faste kunder, og har blant annet strikkekafe en gang i måneden, forteller Johannessen, og viser frem det mest trendy innen garn for tiden.

– Flere og flere finner veien til oss, selv om det er noen som lurer når de hører at vi holder til på togstasjonen. Blant annet har vi en svær gruppe fra USA på besøk to ganger året, de reiser rundt på «strikkecruise», sier strikkedamen.

FØRSTEREIS

På perrongen treffer vi familien Revheim fra Osterøy. De bruker alltid toget når de skal til byen.

– Er stasjonen 100 år? Jeg trodde den var 50. Eller 20, utbryter Kevin (10). Sammen med broren Nicolas (6) skal han i dag på kino med mamma Karen.

– Vi synes det er et kjempeflott tilbud. Miljøvennlig også, sier Karen, som opprinnelig er fra Oregon, USA.

Noen som derimot ikke er så vant til å ta tog er de minste i familien Bogetvedt. De står klar med koffertene sine til en tur til Geilo.

Vanligvis tar de bilen, men ikke i dag. Bestemor Unni og de tre barnebarna Andrea (7), Synne (10) og Gabriel (4) gleder seg til å seg til å komme seg av gårde med Bergensbanen.

– De minste har aldri tatt toget før, og ville prøve det. Derfor blir turen ekstra spesiell, sier bestemor Unni, mens ungene egentlig er mest opptatt av å se etter tyver, siden de har hørt at det har vært innbrudd i parkeringshuset ved siden av.

VIL LØFTE OMRÅDET

Rom Eiendom, som eier stasjonen og området rundt, har planer om å igjen skape liv rundt stasjonen. De planlegger er nytt næringsbygg, «Zander kontorbygg», som vi gi togreisende inn til Bergen en helt ny utsikt. På østsiden av banen, der Jæger-bygget ligger i dag, skal det reises et 15000 kvadratmeter triangelformet næringsbygg.

– Det vil gi helt nytt liv til et område som i dag er noe forsoffent, bli et landemerke samtidig som vi må balansere det i forhold til togstasjonen, som er vernet, sier eiendomssjef i Rom Eiendom, Gunnar Aase.

Han håper at stasjonen skal bli et knutepunkt, et stoppested og et sted for kultur og opplevelser.

– Det er dette treffpunktet vi ønsker å gjenskape, slik at det ikke bare dør ut. Vi vil ha liv og røre på togstasjonen, sier Aase, som likevel mener «Zander kontorbygg», bare er den spede begynnelse.

– Når godsterminalen en dag flytter ut av sentrum, la oss si om ti år, vil det utvikles en helt ny bydel her, mener Aase og legger til:

– Bergen stasjon blir liggende som er perle blant det nye. Den står lett i 100 år til.

Artikkeltags